…sang Tom Waits.

Det er tid jeg ikke har.

Streiken ga meg ikke egentlig noe tid til å jobbe med noe som helst, siden jeg og samboeren fant ut at vi skulle selge leiligheten vår (hans). Visstnok er markedet på topp nå i juni, så vi må få føysa ut prospekt og fått holdt visninger før jeg reiser nedover til Oslo og Arcon den 24. eller 25. juni.

Dette, selvsagt, har resultert i at jeg kun har laget ferdig rollene til årets Arcon-scenario, og bare har en generell tanke om plott og progresjon i hodet. Ingenting er skrevet. Ingenting er klart. Å rekke fristen for modulkonkurransen kan jeg f.eks. bare glemme. Det som kommer til å skje, er at jeg gjør meg noen notater på egen hånd og ferdigstiller nok av det til at jeg kan ad libbe spillinga når jeg kommer nedover, og at det dermed blir slik at kun én gruppe får spilt. Det beste jeg kan gjøre for evt. overflødige påmeldte er å lage et par ekstra roller i tilfelle vi blir sju spillere i stedet  for fem.

Det sagt, jeg er en jævel på ad libbing. Noen av mine beste moduler har vært gjenskapninger av ad libbede enkeltspillinger. Vinneren av fjorårets modulkonkurranse er et levende bevis: «Mysteriet på Kvenvær» ble til i samarbeid med fire venner en kveld vi kjedet oss og hadde lyst til å spille noe. Slik kan det gå.

Snart står jeg uten jobb og inntekt. Slik kan det også gå. Da får jeg mye tid til å jobbe med spill, hvis det da ikke blir slik at Nav krever at jeg skal gå om jobbsøkerkurset jeg deltok på i fjor. O glæde.

Advertisements