Etter å ha vært på Soria Moria-laiv, må jeg behandle temaet «kriterier for god laiv». I følge Soria Moria har det mye å gjøre med «de tre S-ene», altså Sove godt, Spise godt, og Skite godt. Det holder jeg med dem i. Men dette har lite å gjøre med handlinga i laiven, selv om det vil være en klar påvirkning på spillet dersom man er nødt til å gå to kilometer for å bæsje i ei strikkalue og tørke seg med brennesle.

Min gode venn og rollespiller Jørn Slemdal (opphavsmannen til selveste orken i brønna) fant i sin endeløse kreativitet opp fem kriterier som skal måles for å se om man har hatt en god laiv-opplevelse. Fem elementer som må være del av laiven. Jeg har forsøkt å forklare og moderere kriteriene her:

1. Drekking

På trønderlaiv er det som regel ikke noe alkoholforbud. Man skjenker dog ikke uvillige folk, og passer på å holde seg på matta hvis det er unger i nærheten, men det er altså ingen tradisjon for «pædda-sprit». I Bergen har jeg vært med på å koke liksomwhisky av lapsang-te og chilipulver. I Trøndelag er det ekte varer. Kriteriet omhandler nok ikke nødvendigvis mengden drekking, men kvaliteten på både varer og passende situasjoner. Mye drekking gir ikke nødvendigvis en høy score.

2. Brenning

Noe skal brenne. Bål er minstekrav. Jo større bål, jo kulere, og dersom man har pyroeffekter og eksplosjoner, er det toppen av kransekaka. Det skal passe inn – det hjelper liksom ikke å sette fyr på vertshuset – men regelen er som oftest at jo mer, jo bedre. Folk som brenner (pyro-effekt på/med en person) er aller best.

3. Slåssing

Det blir ikke laiv uten slåssing. En kjapp nevekamp holder ikke, man må minst opp på et stort og episk slag eller en skjebnesvanger duell. Blod og tårer. Mengder av SiS. Og det er best dersom man vinner, men bare vinner såvidt.

4. Roping

MAN SKAL ROPE PÅ LAIV! ROPE OG ROPE! Det skal bråkes, skråles, kommanderes, kaukes, og hoies. Dersom man kan rope korte beskjeder er det best – lange samtaler på roping funker dårlig. Tilrop og oppildning er aller best, type: «KOM IGJEN, TA DEM!» eller «HOLD LINJA!» eller «LEVE KONGEN!»

5. Skremming

Det skal være skummelt på laiv. Du skal kjenne hjertet dunke i brystet av ymse grunner. Skumle SiS, skjebnesvangre feilvurderinger, svetten langs ryggen når du glipper sverdet i kamp eller føler varulven ta over kroppen din. Tanken på mengdene med spøkelser i skogen som du ikke kan se, men som du vet at er der. Fienden som brått stikker opp av en busk og ser rett på deg, så nær at dere kan ta på hverandre. Vissheten om at du har mistet de magiske kreftene dine akkurat idet orkehæren skal til å angripe leiren. Klubba til trollet som suser mot hodet ditt. Kvinnen du elsker i duell til døden mot landets beste fektemester. Mmm, skremming.

Det er mulig Jørn ikke hadde tenkt det så komplisert. Kan hende er det mengden som teller likevel. Men dette er altså min egen tolkning av kriteriene, og det jeg kommer til å bruke som modell for laivanmeldelser senere i denne bloggen.

Nå fikk jeg lyst til å arrangere laiv selv. Hm.

Advertisements