Posting har det vært dårlig med en vending takket være jobb, skole, og to artikler jeg har jobbet med. Jeg hopper innom i dag for å dele en solskinnshistorie:

En av kollegaene mine på jobb er dugelig interessert i Star Wars. Det kom opp i en samtale fordi han pleier å bruke sønnens Clone Wars-matboks på jobb, fordi låsen sitter så hardt at sønnen ikke kan bruke den. Sønnen på seks år er også rimelig interessert i Star Wars til det punktet at han synes Barne-TV er kjedelig og gleder seg til han får se «ordentlig-filmene». Faren bruker selvsagt dette som motivasjonsfaktor så gutten skal lære seg å lese, for ellers kan han jo ikke lese underteksten.

Far og sønn leker også ofte lyssabelkamp sammen, men det er ikke lov å skjære av hverandre hodet. Og det er alltid Obi-Wan som vinner over Grievous. Alltid det gode som vinner over det onde.

Følgende samtale fant visstnok sted en gang:

Sønnen: «Pappa, hvorfor er han Sith?» (peker på Palpatine)

Faren: «Det er fordi han bare vil bestemme over alle andre, hele tiden. Det må du passe deg for, ellers kanskje du også blir en Sith.»

Sønnen: «Jeg skal ALDRI bli Sith, jeg, pappa!»

Dette er barneoppdragelse etter mitt hjerte.

Advertisements