januar 2012


Jeg beklager dypt og inderlig at dere ikke har fått mer tilbakemelding fra meg. Jeg har vel egentlig ikke hatt et spesielt produktivt år, og har egentlig bare nettopp begynt å tenke på å ta fatt på spillskaping igjen. Illustrasjoner må nok likevel dessverre vente til jeg har fått et bedre grep om mitt eget arbeid, og ikke lurer dere til å gjøre noe som ikke fører frem.

Until then!

*up, up and awayyyy*

Advertisements

For noen år siden skrev jeg spillet I min skygge til R.I.S.K., et vanskelig spill som handler om hva som skjer når noen tar livet av seg. Jeg tror ikke noen har spilt det, ikke jeg en gang, for jeg tror temaet rett og slett er for vanskelig.

For litt over to uker siden fikk jeg vite av min mor at en klassevenninne fra barne- og ungdomsskolen hadde omkommet. Uten å si for mye eller utlevere henne på noe vis, var det ikke helt uventet at dette skjedde. Hun hadde alvorlige psykiske lidelser, og hadde forsøkt å ta sitt eget liv mange ganger før uten å få det til. Like før nyttår klarte hun det.

Selv om det ikke var noe sjokkerende i det som skjedde brukte jeg noen dager på å gå litt fra rom til rom og lete etter meg selv som tolv- og femtenåring. Jeg ville vite hva de ville sagt dersom de visste at dette kom til å skje. Tolvåringen visste ingenting. Femtenåringen visste litt – hun hadde besøkt klassevenninnen på institusjon ikke lenge etter innleggelsen. Trettiåringen kom også til meg og sa at hun hadde møtt den gamle klassevenninnen for bare et år siden, på en bussholdeplass, og de hadde smilt til hverandre og snakket litt om hvordan det gikk. Alle disse scenene i livet mitt, jeg som ikke var henne, jeg som nå lever videre i hennes skygge, eller i skyggen av det hun var.

Så nære venner var vi ikke at jeg kan påberope meg noen skikkelig pårørendestatus. Likevel tenker jeg at det er noe som skjer med en når det plutselig er noen man husker som barn, som forsvinner. En forandring som jeg ikke visste noe om da jeg skrev spillet, men som jeg nå skjønner litt mer av.

Jeg har ikke spilt mitt eget spill, men jeg hadde tenkt det. Nå vet jeg ikke lenger om jeg noen gang kommer til å gjøre det.

P.S. Dette er ikke ment som noen «reklame» for spillet.