Nå er det lenge siden jeg sist skrev noe særlig i denne bloggen. Grunnene til det er mange, men «spille rollespill» var dessverre ikke en av dem før de siste seks månedene. Det gleder meg å si at spillinga har tatt seg opp, og jeg spiller aktivt i fem grupper samt play by post på nettsiden Myth Weavers. Jeg har skrevet og sagt mye om rollespill det siste året, dog, og den fortjenesten tilhører facebook-gruppa rollespill.info (og by proxy Ole Peder, som startet gruppa). Jeg er forresten moderator der, som gir meg muligheten til å komme med awesome smackdowns og bruke hashtaggen #moderatorhatt.

Da jeg bestemte meg for å gjenoppta blogginga, spurte jeg rett ut i gruppa etter forslag til tema. Jeg velger denne gangen å ta for meg Jone sitt forslag, og skrive litt om rollespill med voksne spillere i en hektisk hverdag.

Da hører det med å si litt om rammeforholdene: Jeg er voksen, samboer, og har et krevende yrke (lærer). Vi har ikke barn, men mange av mine spillvenner har minst ett. Jeg lever også med GAD og tilbakevendende kronisk depresjon.

Wow, I know, right? Det kompliserer ting. Det er ikke like vanskelig som andre psykiske lidelser, men det holder en stund, for å si det sånn. Diagnosen ble stilt i fjor, og ble bekreftet av en second opinion i år. Hvorfor snakker jeg om dette? Hva har det med tema å gjøre? Jo, fordi det har utrolig mye å si for det å opprettholde en sosialt krevende hobby i en travel hverdag, spesielt for noen som jobber med mennesker og identifiserer som introvert. Det er like greit å bare få det ut sånn at ting ikke blir misforstått.

Jeg har kommet til den fasen i livet hvor de fleste får babyer. Jeg får angst i stedet. Det blir ikke like mye gangsperre av det, men det kan forkrøple ens sosiale liv. Det hjelper jo ikke at nesten hele min omgangskrets enten er småbarnsforeldre, opptatte med andre ting, eller er minst like gærne som meg.

Så hvordan få rollespillkampanjer til å gå over tid med en sånn håpløs gjeng?

La meg få kaste inn en brannfakkel: Ingen som spiller rollespill er normale. Normale mennesker jobber, sover, spiser, trener, tilbringer tid med familie og venner, og av og til gjør de noe kreisi og går på konsert, på skitur, eller har sex. Rollespillere (særlig de med barn) gjør mye av det der og spiller rollespill. Det vil si at man har nok en aktivitet man skal presse inn mellom korøvinger, amming, spinning, Deadpool på kino, kveldsstudier, Game of Thrones, strikking, Call of Duty, joggetur, forretningsreise, fotballcup med poden, lese den siste til Nesbø, lage middag, pule, støvsuge, …I could go on.

Hvordan skal du leve deg inn i å være en sverdsvingende, spissøret eventyrheltinne oppi alt det der? Gidder du, egentlig?

For noen er svaret nei.

For meg – enn så lenge – er svaret ja. Jeg gidder.

Første kriterie

Du må gidde.

Det første du trenger for å klare å opprettholde en langsiktig rollespillkampanje, er gidd. Du må ha overskudd og interesse nok til å gidde å avtale og møte opp til spilling. Du må orke å rydde kalenderen. Du må orke å ta diskusjonen og godta kompromisser, dersom det er sånn at du må forhandle om fritid med barn, ektefelle, eller andre.

Du må orke å stille forberedt, med nok energi til å drive spillet. Du må gidde å følge med, bidra, og skrive notater. Du kan ikke satse på at de andre gjør det, alltid.

Du må orke å gi av deg selv og gi bud til andre. Du må gidde å legge opp til samspill. Du må til og med gidde å ta den krangelen i rolle, dersom dere spiller opp en konflikt sammen. Gidde å planlegge sammen. Gidde å dra lasset i noenlunde samme retning.

Gidder du ikke? Vær ærlig. Si fra – helst i god tid hvis mulig. Ikke tull med andres fritid, for de har kanskje samlet opp nok gidd i ukesvis og gledet seg til å spille. Til å tilbringe tid i en annen virkelighet sammen med nettopp deg. Ha respekt for det.

Andre kriterie

Respekt.

Ha respekt for andres tid. Ikke kom for seint hvis du ikke må, eller uten å varsle, eller uten å be om unnskyldning. Ikke kom for seint ofte, eller hver gang – da må dere heller justere starttidspunktet. Ikke si at de andre må tåle å vente – det føles utrolig surt når du har ofret andre ting for å spille, og så blir man sittende fordi sistemann ikke har ankommet ennå.

Ha respekt for andres innsats. Ikke gnål hvis noen har involvert seg nok i spillet til å føre dagbok, opprette facebook-gruppe, mailingliste, google docs, forum, wiki, eller lignende. Kan du ikke bidra, informer om det (gjerne med begrunnelse), men oppmuntre gjerne de som orker. Vis interesse og les eller kikk innom av og til.

Ha respekt for spillet. Ikke ta opp mobilen for å spille spill, sitte på facebook, sjekke mail, eller sende dick pics. Ikke legg deg og sov. Ikke snakk om festen i helga. Ikke gjør narr av andres rollepersoner, spill, innlevelse, eller innsats i spillet. Sett deg inn i verdenen. Sett deg inn i hva rollen din kan og hva som står på rollearket ditt. Bruk navn på roller og biroller, ikke betegnelser som «han der med nesa» eller «hu feite». Ikke avbryt andre. Gi rom til de som ikke er så flinke til å ta plass. Ikke ta telefonen midt i ei spilling – legg på og send melding om at du ringer tilbake, eller avtal på forhånd om du vet du venter en telefon.

Og ikke sett på TVn bare fordi du må sjekke resultatet av fotballkampen. Bare ikke.

Ha respekt for andres prioriteringer. Ikke gnål fordi noen må avlyse når ungen deres får tenner og ingen får sove om natta. Ikke gnål fordi noen må avtale ukesvis i forveien for å kunne planlegge å ha fri fra jobb/unger/fotballtrening.

Aksepter. Gå videre.

Hvis det er praktisk mulig, spill uten de som avlyser. Hvis noen avlyser ofte, snakk med dem om det. Hvorfor skjer det? Har de behov for en pause? Om mulig, avtal en måte rollen kan pensjoneres fra spillet på – enten midlertidig, eller permanent, etter spillerens behov.

Tredje kriterie

Finn løsninger.

Hvis en spiller må vippe frem puppen og mate en baby midt i spillet, så la henne gjøre det. Hun trenger faktisk ikke puppen for å spille rollespill.

Ingen i gjengen kan tilsynelatende spille fast på samme dag? Lag en midlertidig oversikt ved hjelp av avtaleverktøy som f.eks. doodle, og spikre de datoene alle kan.

En spiller får jobb i Sverige og må flytte utenlands i en periode? Sjekk om man kan legge kampanjen til nettet, enten som forumspill, over roll20, eller på Skype. En spiller får jobb i Leger uten grenser og må i felten i Darfur i seks måneder? Se ovenstående kriterie; om pensjonering av rollen.

Fjerde kriterie

Finn tid.

I min erfaring krever godt rollespill at man har minst fem timer til rådighet. Fire blir litt knapt, og mindre enn det er lite vits for min del.

Jeg tror de fleste som skal spille rollespill planlegger ettermiddag og kveld rundt en slags «kjernetid» for spill, som pleier å være mellom 18:00 og 23:00 et sted. Selv foretrekker jeg å starte f.eks. 17:00, fordi jeg har et søvnbehov som krever at jeg er i seng 23:00 dersom jeg skal stå opp 06:45 neste morgen. Noen liker å spille lenger.

Småbarnsforeldre har gjerne et kortere vindu, avhengig av når ungene legges og hvor vanskelige de er å legge. Jeg har ikke småbarn selv, men hvis du heller vil bysse ungen enn å dra på spilling, så er det et helt legitimt valg. Men da må du stå for den prioriteringen (se første kriterie, om ork).

For noen er det snakk om å kjøre eller busse langt for å komme frem (og hjem).

I min erfaring er det håpløst å planlegge flere ting enn spilling på samme ettermiddag. Ikke planlegg å gå ut på byen og feste etter spilling, med mindre du er villig til å gå ut seint, eller vente til spillet faktisk er avsluttet. Ikke kombiner spilling med romantisk deit, selv om kjæresten er med i samme spillgruppe. Det går til nød an å kombinere middagsselskap med spilling, hvis man kan spille mens man spiser, eller har veldig god tid.

Sett av tida som er satt av, rett og slett.

Femte kriterie

Accept change.

Livet endrer seg. Kanskje spillgruppa i Oslo begynte med A, B, C, D, og E, men så fikk A tvillinger, B begynte på jusstudiet, C mistet jobben, D ble skilt, og E flyttet til Molde. Plutselig var det bare C og D igjen som kunne spille like ofte som før (eller oftere?). De fikk med seg F og G for å fortsette kampanjen. B fullførte jusstudiet og kom tilbake. E sluttet i gruppa. A sine tvillinger ble eldre og A kunne plutselig spille av og til igjen.

Sånt skjer. Hvis man dog har gidd, og respekt, og finner løsninger, så kan man fortsette. Alle trenger ikke ta del i hele historien til enhver tid.

Sjette kriterie

Tenk åpent og langsiktig.

Dersom målet er en langsiktig kampanje i samme verden, med samme plott eller kontinuitet, må man ta høyde for alt det ovenstående i den kreative planleggingen.

Noen løsninger her kan være at alle er enige om hvilken verden man spiller i – f.eks. Star Wars. Siden det finnes mye kildemateriale av ymse art til Star Wars, finnes det også utrolig mange muligheter for plott. Da kan det også fungere med spillere som kommer og går, og historier som skifter retning.

Ved å tenke åpent, mener jeg at du ikke skal binde deg til en enkelt plottlinje, men ha flere muligheter åpne for hvilken retning de spillerne du har ønsker å trekke i.

Sjuende kriterie

Sett grenser.

Hvis du er spilleder selv, sett grenser for hvor mange spillere du vil håndtere på en gang. Jo mindre gruppe, jo enklere å avtale å treffes. Trenger du egentlig fem spillere til D&D? Kan du klare deg med fire, eller tre? Er cohorts en løsning? Jo flere spillere du har med i D&D og Pathfinder, jo lengre blir kampene etter hvert – og potensielt kjedeligere, i og med at man må vente på tur. Jo flere dere er i Call of Cthulhu, jo lettere for at hver enkelt ikke får så mye oppmerksomhet, eller «shine time», og hjelper det egentlig mot de fryktelige gamle gudene at dere er seks arkeologistudenter i stedet for fire? Blir ikke det bare en større lunsj for en forbipasserende shoggoth?

Som man forstår er jeg tilhenger av små grupper der oppmerksomheten blir større på hver spiller, og grupper som er enkle å samle. Bytter du spillere ofte, eller har en utvidet spillergruppe der spillere kan komme og gå med sine roller? Sett grenser for hvor mange som får være med hver gang – først til mølla, eller kanskje det avhenger av hvilke rolletyper som er best egnet. I en stor D&D-gruppe kan det hende du heller vil ha med en ekstra rogue på det Breaking & Entering-plottet, og ikke paladinen.

TL;DR

Make it work, bitches.

Det var alt jeg hadde å si i denne omgang. Forhåpentligvis kommer det et nytt innlegg i løpet av april.