Publiserte spill


Et innlegg inspirert av rollespill.info-bruker Jan-Egil, som postet et innlegg med spørsmål om utstyr man trenger (eller vil ha) til rollespill.

Selv er jeg en halvveis gammeldags rollespiller. På grunn av en del regler i D&D og Pathfinder har jeg «vokst opp» som rollespiller med bruken av battlemat (stridsduk) og miniatyrfigurer som obligatoriske hjelpemidler. Jeg er glad i kart og andre oversiktsverktøy som gir meg innsikt i hvordan ting og vesener er posisjonert i forhold til hverandre. Noen ganger betyr det stridsduk, tusjer, og figurer – andre ganger holder det med noen streker på et ark.

Jeg kjenner en del folk som synes man skal begrense bruken av miniatyrfigurer og stridsduk, fordi det minner for mye om brettspill, og det synes jeg for så vidt er en grei sak – men jeg har erfart at det er enklere for meg å visualisere avstander og posisjoner hvis jeg i det minste har et ruteark eller en tegning å forholde meg til som viser hvor ting er. Jeg er altså ikke nødvendigvis avhengig av rutenett eller heksagoner fordi reglene er så viktige, men mer fordi jeg trenger å visualisere hva som skjer.

(Samtidig tenker jeg at spill som f.eks. D&D eller Pathfinder, som har en del regler for bevegelse og handling, trenger et eller annet verktøy for å holde styr på dette og sikre at verken helter eller fiender får noen fordeler eller ulemper som kan virke avgjørende for utfallet av en kamp. Selv synes jeg det strategiske ved dette er et interessant aspekt av spillet, men skjønner at ikke alle gjør det.)

Hvilket utstyr trenger du?

Jeg sverger selv til en Chessex battlemat, og har selv en brukt vanlig en som jeg har fått av en kompis, samt en «mega-mat»som jeg har kjøpt selv (den dekker spisebordet mitt ganske bra).

2016-05-22 14.49.03

Stridsduken, sammenbrettet, med forrige spillings tegninger. I bakgrunnen står kassen med miniatyrfigurer.

Tusjene jeg bruker er av merket Staedtler Lumocolor Non-Permanent. Chessex skriver selv på sine hjemmesider at de ikke anbefaler bruk av whiteboard-tusjer på dukene sine, siden materialet er porøst. Man bør bruke vannløselig tusj. Jeg har dog funnet ut at et vanlig viskelær gjør susen hvis man slumper til å bruke feil tusjtype.

Miniatyrfigurer er stas, men du må ikke ha det. Det viktigste er at hvis du bruker en stridsduk eller annet kart, at spillerne har brikker som er lett å identifisere som sine roller, og at spilleder har brikker som er enkle å identifisere som fiender eller NPCer. Vi har brukt smågodt som fiendemarkører, slik at spillere kan spise de fiendebrikkene som rollen dreper.

For spillere av gamleskolen er post-it-lapper et must. Jeg bruker post-it-lapper til å notere ned bonuser og annet småplukk som midlertidig påvirker rollen og rollens tekniske prestasjoner.

Trykkblyant. Greit å slippe å spisse blyanten hele tiden for å kunne skrive smått. Mindre avfall – tenk grønt! Osv.

Rolleark, enten offisielle (som hører til spillet) eller egenproduserte. Det viktigste er at alt vesentlig er notert ned på arket og at det går relativt fort og greit å finne frem til det du trenger, når du trenger det. Mange offisielle ark er ikke egentlig så gode, så se det an. Selv synes jeg det er koselig med lurvete rolleark som har overlevd mange spillinger.

Til enkelte spill går det også an å bruke det digitale verktøyet HeroLab. Jeg eier lisenser til Pathfinder, Call of Cthulhu og D&D 5 selv, men bruker dem stort sett til å regne ut stats når jeg lager roller, og mindre som verktøy underveis i spilling. Dette er fordi jeg synes at laptopskjermer rundt hele bordet skaper en slags avstand til spillet, og fordi jeg vet fra jobben min som lærer at facebook og andre ting frister og tar oppmerksomhet når du først har PCen oppe. Det kan også bli kostbart å handle inn lisenser til alle kildebøkene som kommer ut innen storspill som Pathfinder.

Herolabs start

Startskjermen.

Herolabs mc heroface

Oppstart; lage en rolle til Pathfinder.

Terninger – det sier seg selv. De fleste har noen seksere liggende i et gammelt yatzy-spill eller brettspill, men de andre typene er vanskeligere å improvisere. Det finnes digitale terningrullere, selvsagt, men da får du igjen problemet med å ha PCen oppe. Noen spill bruker dog bare sekserterninger, noen bruker andre mekanikker som spillkort, tarotkort eller egne kort, og andre igjen bruker ikke slike randomiseringsverktøy i det hele tatt.

2016-05-22 14.42.53

Spesialterninger til EotE

2016-05-22 14.48.47

Spesiallagde sjansekort til Itras by (design: Håken Lid)

2016-05-22 14.49.42

FUDGE- eller FATE-terninger med kun pluss og minus.

Notisbok eller en annen måte å samle notater på kan være fantastisk. Jeg pleier å kjøpe litt snasne notisbøker med blanke sider og fint, litt solid omslag. Det kan være veldig greit å samle notatene på ett sted slik at du kan bla tilbake og se hva rollen (og spilleren) fant ut tidligere i spillet.

2016-05-22 14.42.23

Notisbok med magnetlukking og art noveau-design

For en del regler som kan være litt pes å holde styr på, finnes noen mobilapper som kan være nyttige. Til Pathfinder finnes det f.eks. en Summon Monster-app og en Spellbook-app.

Hvis man ønsker lettvinte alternativer til stridsduk til en del spesielle områder i spillet, kan det være at det finnes noen sett med kartplater man kan kjøpe. Selv har jeg et sett med skipsdekk, og et med gulvplan til et ondt tempel eller noe slikt. De er glatte, så det er mulig det går an å tegne på dem med tusjer, men jeg foretrekker å la være, for jeg vet ikke om det funker noe bra, eller om jeg får vekk tusjen.

2016-05-22 14.44.23

Offisielle Pathfinder-kartplater.

Hvis det er noe jeg har glemt, så minn meg på det i kommentarfeltet!

 

Jeg har skrevet et lite fortellerspill. Det er på engelsk og heter Planet Hope. Trenger kanskje en språkvask, men ble skrevet på under 60 minutter.

I facebook-gruppa til Rollespill.info ligger det nå en link til en artikkel på io9 om digitale hjelpemidler. Jeg har tenkt å prøve ut en del slike fremover, og se om de funker for meg.

HeroLabs er allerede kjøpt inn for ganske lenge siden, og så langt er det for så vidt tidsbesparende. Jeg bruker det til Pathfinder, og det er en del regler å holde styr på. Det som ikke er tidsbesparende, er at det ikke egentlig finnes noen måte å sortere i lange lister på – f.eks. når man skal legge inn magisk utstyr eller feats. Det finnes en søkefunksjon, men den lar deg f.eks. ikke sortere ting etter pris, eller alfabetisk. Du kan velge om alle skal ha et gratis språk som heter «common» eller om de ikke skal ha det, ikke om de kan ha et annet navn på det språket. I mange av funksjonene er det egentlig alt for mange enkeltklikk og alt for lange lister som må scrolles igjennom. Det kan bli slitsomt hvis man sitter lenge og holder på. Justerbare racial features hadde også vært kult, men går per dags dato ikke an. Dessuten kan ikke point buy på attributes justeres etter at du har lagret, lukket, og gjenåpnet en fil. Da står bare attributes slik du plasserte dem, og hvis du justerer dem så står det ikke hvor mange pb-poenger du flytter rundt på.

Likevel: jeg slipper å sitte til halsen i bøker. Gir programmet 4/6.

Så får vi se om noen av de andre programmene er bedre. Neste:

Etter en strabasiøs og veldig, veldig, veldig, veldig (OK, dere skjønner greia) slitsom vår, greide jeg til slutt å komme meg på Arcon 29. Etter å ha hatt andre folks eksamen i to måneder, var det et svett slit å bli ferdig med min egen rollespillmodul, men det var verd det når jeg fikk en sweet te-/kaffekopp og arrangørskjorte gratis. Borte på rollespill.info, der jeg forøvrig henger på forumet (n4f sitt forum er SÅ 2012), ser jeg at Michael S har kommet meg i forkjøpet med rapporten fra con’en, men jeg tror min uansett blir litt annerledes.

For de som absolutt ikke følger med og bor under f.eks. en stein eller lignende trangt og mørkt sted, så foregår Arcon hvert år i slutten av juni, i de siste årene på Sogn vgs i Oslo. Der bedriver man bl.a. rollespill, brettspill, miniatyrspill, kortspill, cosplay, spilldesign, auksjon av nerdestøff, og spørrekonkurranse. Bare for å nevne noe, lizm.

En del ting var annerledes i år, fra sist jeg var på Arcon (det var i 2010): Det var betalingsterminaler i kantina og puben, men aberet var at de virket sånn omtrent 30% av tida. Det var te-bar (godt initiativ, Fred!), og selv om jeg ikke drikker te var det fine kopper vi arrangører fikk (og andre kunne kjøpe) som ga tilgang på gratis te, så mye man kunne drikke, hele helga. Varmelamper i pubteltet var også nytt, og dessuten supert! Det som var litt svakere i år enn tidligere, var mattilbudet – ofte måtte man vente ganske lenge både på burgere, toast, vafler, osv. Jeg så en spiller med matboks, og det tror jeg nok var godt tenkt av ham. Brus og annen drikke var det derimot flust med, heldigvis. Gopherne (de frivillige) var flinke, selv om teknologien og stabsstørrelsen innimellom jobbet imot dem. All ære.

OBS! Jeg har lagt inn et bilde lenger nede. Hvis noen kjenner seg selv igjen og ikke vil ha bildet sitt her, si fra! Da tar jeg bort ansiktene (eller hele bildet).

Uka i forveien:

Ingvild ringer meg fra programutvalget og spør om jeg faktisk har tenkt å, tja, dukke opp eller betale eller noe annet sjokkerende. Jeg bekrefter stresset at jeg har tenkt å komme, jeg skal sette opp en modul, jeg skal delta i paneldebatt, men jeg må betale i døra fordi betalingsfristen har passert meg som Bippe Stankelbein passerer Per Ulv. Matthijs sender meg sms og spør om han kan få en kopi av modulen, for han skal være spilleder. Jeg blir mer svett, men lover å prøve å få til noe. «Hva har du gjort?!» skriker hjernen min til meg. «Hold kjeft,» svarer jeg, med overdreven selvtillit.

Fredag

Con’en startet fredag, men siden jeg var i avslutning på jobb og tok flyet så sent som 18:20, bestemte jeg meg for å ikke dra oppover, men holde meg på Hotel Mørland (leiligheten til en kompis) på Grünerløkka og skrive modulen min på en måte som gjør at den er forståelig for andre. Jeg satt oppe til halv to, og ble ikke ferdig.

Lørdag

Opp og hopp klokka åtte! Hvem trenger ferie? Sove kan man gjøre når man er død, osv.

Jeg dro oppover straks, for å rekke å skrive meg inn og betale før debatten. Kø og atter kø! Møtte Karianne med en gang, og fulgte Ragnhild til debatten. Den ene debattanten dukket ikke opp, men Ragnhild oppgraderte fra ordstyrer til debattant, og vi fikk til en presentasjonsrunde og noen spørsmålsrunder. Jeg vet ikke helt hva vi fikk utav det, men jeg fikk føle meg viktig i noen minutter i det minste.

Kom dautrøtt ned i kantina, kjøpte burger, sto i kø, og møtte Matthijs, Magnus, Morten, Michael E, Anders, pluss pluss til friform-samtale ute i skolegården. Jeg trakk meg unna etter hvert fordi jeg ikke egentlig kan bidra med så mye i første omgang. Jeg hang en del ved bordet til Brettspillskaperlauget, og snakket med Hans Marius der, som satt og tegnet katter til spillkonseptet Katastrofe – veldig hyggelig, og veldig fine tegninger! Jeg lokaliserte også etter hvert Ingvild, som mesterlig terroriserte noen i informasjonen så jeg kunne få den gratis koppen min. Jeg kikket på programmet og skrev meg på Torgrim sin Deadlands-pulje klokka fire. I mellomtiden ble det å forsøke et spill som gikk ut på å balansere noen brikker slik at det så ut som et tre.

Full kons!

Deadlands ble mye bedre enn jeg forventet, selv om det var enkelte hiccups. Jeg fikk ha Jørn som GM og spille i tospann med Michael E, modulen var kul, og jeg klarte å ikke dø av trøtthet. Score! Modulen handlet om en gjeng roller hvis navn var ekstremt usubtile henspilninger på navn fra A Song of Ice and Fire.

Etterpå gikk vi i puben, hvor jeg møtte flere kjente. Dessverre ble Jørn og min sin mimring om gamle dager avbrutt av at andre folk skulle snakke med oss, men vi fikk i det minste spilt Win Lose Banana, verdens enkleste kortspill: Man har tre kort, som heter Win, Lose, og Banana. Kortene deles ut til de tre spillerne, og den som får Win, skal si fra med en gang. Deretter skal Lose og Banana (uten å vise kortene) begge argumentere for at de er den som har Banana-kortet. Hvis Win velger Banana, vinner både Win og Banana. Hvis Win velger Lose, vinner Lose. Artig i omtrent ti minutter før det ble gammelt.

Jeg tok siste banen hjem for å skrive mer modul, og satt oppe til to denne gangen. Jeg ble fremdeles ikke ferdig.

Søndag

Min pulje skulle være klokka ti, og det ble et helvetes stress for å komme oppover litt før så jeg kunne spise frokost og hive innpå noe kaffe før start. Jeg satt hypnotisert i en halvtime og så på at Matthijs og sønnen hans spilte et lite brettspill, før jeg fikk summa meg til å få modulen min skrevet ut så jeg kunne kjøre den uten laptop. Modulen manglet fremdeles slutt, men jeg hadde tenkt ut noe greier, og var så klar som man kan få blitt i min situasjon.

Jeg hentet lista med over ti påmeldte, og gikk til rommet. Jeg satt oppe på rommet i ti minutter før førstemann kom, Morten. Vi jabba litt skit før vi fant ut at ingen andre så ut til å huske at de hadde meldt seg på. Så dukket Ken og Michael E opp, og vi spilte med tre i stedet for fire. Det gikk jo på et vis, og jeg fikk verdifull input underveis. Det hører med til historien at spillet var mitt eget Morgenfri, som jeg ikke har sett skikkelig på siden 2011, og som dermed hadde noen høl i mekanikken sin. Tips til lapping av disse ble notert (takk, gutter!) og jeg har fått ny giv til å ta litt fatt på spillet igjen. Watch this page, lizm.

Etterpå møtte jeg Magnus og Michael S i kantina, og jeg ble spurt om å være med og spille Dungeon World, som er D&D med Apocalypse World-regler. Siden jeg var i like god form som ei gammel vestlandslefse, måtte jeg bestikkes med toast for å orke. Valget mellom å stå i kø for å kjøpe mat, eller å få gratis mat, med en gang, PLUSS spilling – det var et enkelt valg. Spillet var kult nok, men som gammel D&D– og Pathfinder-veteran, ser jeg ikke helt behovet for den typen spill. Kanskje er det greit for å introdusere barn til rollespill, for jeg synes at gutten til Matthijs var en av de spillerne som gjorde det skarpest da vi holdt på.

Etterpå ble det en omgang brettspill i kantina, nemlig Smallworld, som jeg personlig syntes var skikkelig morsomt. Jeg er altså uenig med Michael S. 😉

En hobbit fra Smallworld, bevæpnet med huggert og en +5 spekepølse.

Kvelden endte i puben, hvor jeg var blitt presset til å spille verdens dårligste rollespill – Starchildren, spillet om androgyne, supersexy aliens som kommer til en fremtidig jord for å redde verden med Rock n’ Roll. Alt var håpløst med det spillet, men jeg tror det funka såpass bra fordi vi var overtrøtte/fulle/dumme/all of the above. Spillet regenererte fort til roping og veiving med armene. Til slutt dro jeg hjem med feil taxi og den egentlige taxisjåføren truet meg med regning i posten fordi jeg hadde dratt fra ham. Forståelig! Det var jo litt kukete gjort av meg, men jeg var for trøtt til å bry meg.

Mandag

Møtte opp senere enn før, nemlig nærmere elleve. Fant Anders, Erlend og Lasse i skolegården, og så på terningkastekonkurransen. Deretter spilte jeg Guilliotine med Anders, Torgrim, og noen til før jeg gikk litt lei av spill og konsentrerte meg om burgere og snop. Deretter fulgte finalen i spørrekonkurransen, som jeg var meddommer i. Det var også gøy. Jeg hang litt rundt etterpå, men var blitt ganske mør i knollen av alt det sosiale samværet, så jeg stakk tidlig etter avslutningsseremonien.

Mandag kveld ble tilbragt med gode, gamle Vero på Oslo Mek – et sted jeg må tilbake til neste gang jeg er der nede.

Oppsummering

En vellykket helg. Det er ikke så mye mer å si. Jeg er glad det finnes internett, ellers hadde jeg ikke hatt så mange fine folk å treffe hver gang jeg kommer nedover til hovedstaden. Da hadde jeg kanskje latt meg avskrekke av de som stiller seg innenfor komfortsonen min, de som kaller meg «lille frøken» (jeg er tross at snart 33 år, hallo!), spillerne som ikke dukker opp, de som ikke kan reglene, de som insisterer på å snakke engelsk når alle andre snakker norsk, de som tror at å rope høyest er å spille best, osv. I stedet har jeg alltid noen å prate med, fremmede mennesker med noenlunde samme interesser som meg kan slå av en prat og lære meg et nytt spill, eller jeg lærer dem noe nytt. Kvaliteten på arrangementene er alltid varierende, mine inkludert, men vi gjør tross alt det viktigste: Vi kommer oss opp av kjellerne, ut av leilighetene, vi møtes, og vi snakker og spiller sammen.

Hvem sa at nerder er asosiale?

Kom over en kul test som er laget for å bestemme stats, klasser, og rase på deg slik du ville fremstått i D&D. Artig! Jeg er åpenbart ikke spesielt snill…

Chaotic Neutral Human Bard (4th Level)

Ability Scores:
Strength- 12
Dexterity- 12
Constitution- 10
Intelligence- 17
Wisdom- 14
Charisma- 12

Alignment:
Chaotic Neutral- A chaotic neutral character follows his whims. He is an individualist first and last. He values his own liberty but doesn’t strive to protect others’ freedom. He avoids authority, resents restrictions, and challenges traditions. A chaotic neutral character does not intentionally disrupt organizations as part of a campaign of anarchy. To do so, he would have to be motivated either by good (and a desire to liberate others) or evil (and a desire to make those different from himself suffer). A chaotic neutral character may be unpredictable, but his behavior is not totally random. He is not as likely to jump off a bridge as to cross it. Chaotic neutral is the best alignment you can be because it represents true freedom from both society’s restrictions and a do-gooder’s zeal. However, chaotic neutral can be a dangerous alignment when it seeks to eliminate all authority, harmony, and order in society.

Race:
Humans are the most adaptable of the common races. Short generations and a penchant for migration and conquest have made them physically diverse as well. Humans are often unorthodox in their dress, sporting unusual hairstyles, fanciful clothes, tattoos, and the like.

Class:
Bards- Bards often serve as negotiators, messengers, scouts, and spies. They love to accompany heroes (and villains) to witness heroic (or villainous) deeds firsthand, since a bard who can tell a story from personal experience earns renown among his fellows. A bard casts arcane spells without any advance preparation, much like a sorcerer. Bards also share some specialized skills with rogues, and their knowledge of item lore is nearly unmatched. A high Charisma score allows a bard to cast high-level spells.

Som de fleste har fått med seg som følger med på mitt spill-virke, så spilleder jeg Pathfinder med megen møye og stor glede annenhver uke. Som et av mine bedre hjelpemidler har jeg Pathfinder OCG, som er en side der det meste av innholdet i bøkene er samlet i en søkbar wiki. Genialt, ikke sant?

Så kommer kinksene. WotC har selvsagt beholdt alle rettigheter til de gamle kampanjesettingene til D&D, hvilket gjør at man kun har flavour-materiale å gå etter om man konverterer en gammel setting til Pathfinder. Reglene vil jo ikke lenger være de samme. Paizo, som gir ut Pathfinder, har kommet unna med en god del konverteringer ved å kalle dem ved et annet navn (for eksempel genasiene fra FR, som har blitt til de fire rasene Ifrit, Oread, Sylph, og Undine).

Det som mangler nå er noen alternative raser som springer ut fra de gamle settingene, slik som FR-settingen. FR hadde ikke mindre enn tre typer dverger (fire om du telte med Duergar), tre typer halfling, ikke mindre enn fem typer alver (seks med drow), og minst to typer gnom. Fremover har jeg tenkt å prøve å legge ut mine egne konverteringer av disse typene, til glede for nye brukere. Og meg selv.

Disclaimer: Dette innholdet er ikke ment for publikasjon med den hensikt å tjene penger. Det er ment som en ressurs man kan bruke privat.

Først ut:

Wild elf

Disse alvene er mindre intellektuelle og mer instinktuelle enn vanlige alver. De er tøffere og mer vant til et liv i utemmet villmark. Vanlige regioner for disse alvene er Chondalwood, Methwood, Forest of Amtar, Misty Vale, Chessenta, Chult og The Shaar.

Endringer: +2 Dex, -2 Int, +2 Wis erstatter vanlige justeringer for alver. Alle andre regler for alver som rase gjelder som i core-materialet.

Har nettopp kjøpt meg ny laptop, og i den forbindelse skaffet meg det fantastiske GM-verktøyet Hero Labs for Pathfinder. Har riktignok ikke rukket å gjøre så mye med det så langt, men gleder meg til å lage nye NPCer til kampanjen min.

Ellers skjer det ikke så mye på spillfronten, bortsett fra at vi har fått Zelda: Skyward Sword til Wii i hus. Artig nok (og visstnok veldig stort), men jeg sliter litt med at det blir så innmari mye vifting – den datastyrte presisjonen fra de forrige spillene er rett og slett blitt forvandlet til en ulempe med et så unøyaktig verktøy som wiimoten, og jeg synes det blir mye mindre av den avslappende opplevelsen jeg har hatt med alle de foregående spillene siden Ocarina of Time. Nå blir det mest stress, og jeg føler ikke egentlig den samme entusiasmen som før. Var det slik Commodore 64-folka følte det da Nintendoen kom?

Neste side »