Jeg beklager dypt og inderlig at dere ikke har fått mer tilbakemelding fra meg. Jeg har vel egentlig ikke hatt et spesielt produktivt år, og har egentlig bare nettopp begynt å tenke på å ta fatt på spillskaping igjen. Illustrasjoner må nok likevel dessverre vente til jeg har fått et bedre grep om mitt eget arbeid, og ikke lurer dere til å gjøre noe som ikke fører frem.

Until then!

*up, up and awayyyy*

Hvordan spiller man egentlig rollespill? Da tenker jeg ikke på det tekniske, men på filosofien bak – hvordan vil vi spille spillet, hva forventer vi av andre spillere, og hva kan andre spillere og GM forvente av oss? OP stilte spørsmålet på RSN, og dette er hva jeg svarte:

1. Rollen skal ha en plass i verden.
Jeg prøver alltid å lage og spille en rolle på en slik måte at den er formet av, og handler i henhold til, diegesen. Det betyr ikke at rollen ikke kan være på kant med diegesen, men at det må være en påvirkning der, fra diegesen, som har formet dette aspektet ved rollen.

F.eks. spilte jeg en eks-imperiesoldat i Star Wars. Han var, på grunn av sin oppdragelse i en Imperiekontrollert kultur, skeptisk til ikkemennesker, og særlig mistenksom til Jedier. Men på grunn av en påvirkning fra en ikkemenneskelig Jedimester, forsto han at man ikke kan skjære alle over en kam. Som tar meg over til punkt 2.

2. Rollen skal utvikle seg.
Jeg driter i om det er et nytt tall på papiret eller om det er en endring i moral, tankemønster, eller allianser. Endring og utvikling skal skje.

F.eks. barbarkvinnen Skjoldborg er alltid sur og grinete. Dette er rollens «flagg», noe som jeg vil spille på. Kanskje vil skalden Trude Lutt til slutt komme igjennom Skjoldborgs harde ytre og finne gleden som gjemmer seg inni henne? Som tar meg over til punkt 3.

3. Rollearket mitt er et frierbrev til spillgruppa.
Alt som står på rollearket mitt er ting jeg vil
a) bruke i spill
b) høre nevnt i spill
c) skal bety noe i spill.
Dette gjelder ikke bare tall og stats, men også bakgrunnshistorien til rollen. Både GM og spillere oppfordres på det sterkeste å ta tak i ting ved rollen min, på godt og vondt. Så skal jeg gjøre det samme. Noe som tar meg over på punkt 4.

4. Rollen skal være i et fellesskap.
Selv om rollen er designet til å være en «ensom ulv» skal hun alltid kunne fungere i gruppa. Hun skal alltid kunne finne en måte å forholde seg til de andre på, enten ved å underordne seg, ta ledelsen, eller være en trofast venn for de andre rollene. Dette utelukker ikke at det kan være uenighet innad i gruppa.

F.eks. er presten Ewandar forelsket i kona til krigeren Logain. Til tross for at Ewandar og Logain er uenige om mange ting, vil det aldri falle Ewandar inn å prøve å få kona til Logain for seg selv. Til det har de to mennene delt for mange slag sammen, og lagt sine liv i hverandres hender. Likevel krangler de så busta fyker om hvordan de skal organisere grunnleggelsen av en liten landsby sammen.

5. Rollen skal være viktig.
Det vil si at rollen må ha en påvirkningskraft på diegesen eller på andre diegetiske personer. Hvis rottefangeren Gnomhild dør, skal noen legge merke til det, ellers er det ikke like artig å spille henne. Om ikke annet skal hun sørges over av sitt fellesskap (se punkt 4).

Det vil også si at rollen må ha en verdi for spillet. Hvis Gnomhild aldri får brukt rottefangerevnene sine, hvorfor er hun da med i historien? Dette peker også tilbake på punkt 3.

6. Det skal gjøre litt vondt å spille rollespill.
Rollen skal havne i farlige situasjoner. Det skal være spenning! Rollen skal kanskje til og med (om spillet er designet slik) dø en grusom død. Jeg peker igjen tilbake til punkt 3, og oppfordrer GMen til å bruke rollens nærmeste for å gjøre livet vanskelig for rollen. Mor blir syk, far blir arbeidsledig, søster blir nynazist, bestemor stjeler på Prix – rollen må ordne opp, eller støtte så godt hun kan. Kanskje kjæresten til rollen slår opp, eller havner i en bilulykke, eller trues av albanske gangstere. Kanskje ungene til rollen ramler i elva, stryker i matte, får kreft, eller stikker på heisatur til Roskilde og blir funnet to uker senere i Berlin med en ballong heroin i stumpen.

Så har jeg klart å melde meg som arrangør på årets Hexcon. Tidligere begynte jeg på en trilogi til Draug, men denne har jeg blitt nødt til å legge til side midlertidig fordi den rett og slett krever for mye arbeid å ferdigstille akkurat nå. I stedet stiller jeg med en lettbeint modul i Pathfinder (D&D 3.75 for de uinnvidde).

Hvorfor Pathfinder? Vel, i hovedsak fordi jeg allerede kjører en kampanje i systemet, så det er enkelt å ta et eventyr knyttet opp mot den, finpusse det, lage noen roller, og så kjøre i gang. Det blir verre å sette til side hverdagsspillinga for å skrive et helt separat eventyr. Like kjedelig som fiskepinner til middag? Neisj. Det tror jeg ikke.

Nå er ikke Hexcon før i november, men det er vel aldri for tidlig å glede seg? Programmet forteller også at Rune stiller med opptil tre moduler, så her bør det være nok kvalitetspuljer. Nedsiden blir selvsagt at arrangementet i år ligger på Charlottenlund, som er milevis unna alt som smaker av sivilisasjon. Få tilbake Rosenborg!

Jeg skal gå i det. Jeg har ikke fakkel, men håper at det ikke er så farlig. Skal møte andre på Outland i Munkegata 17:45, så er du en nerd i Trondheim som ikke har noen å gå i tog med, så kom dit.

Det er vel noen – i hovedsak kanskje to eller tre personer – som lurer på hva jeg pusler med av spillskaping om dagen. Hvor det blir av ferdigstillelsen av RATS, for eksempel, eller om jeg gjør noe med Morgenfri.

Svaret er nei.

Jeg har ikke gjort en dritt med noen av dem på aldri så lenge. RATS tok jeg sist i på HolmCon i mars, og Morgenfri har ligget brakk lenger enn det. Dette betyr forsåvidt ikke at de er glemt (man glemmer ikke sine barn), men det betyr at jeg har vært… utbrent i det siste, tom for idéer og drivkrefter, ja – nesten litt deprimert. Dette er også grunnen til at jeg ikke har levert noe scenario til Arcon og ikke har publisert Draug-eventyre fra fjorårets Hexcon ennå.

Dette har sammenheng med et enormt arbeidspress i forhold til min utdanningssituasjon og arbeidssituasjon. Jeg har per i dag ikke nok utdanning til å få fast ansettelse i skolen der jeg jobber, og dersom jeg er så heldig at jeg får jobbe der likevel, har jeg ikke tid til å gjøre ferdig utdanningen min. Samtidig kan jeg ikke studere dersom jeg ikke også jobber – for lånekassen støtter meg ikke lenger, og jeg er avhengig av å ha en inntekt siden NAV nekter meg dagpenger om jeg er registrert som student.

Gladnyhetene er at jeg har involvert meg i et laiv-prosjekt på Østlandet, hvor jeg bidrar etter evne via Googledocs. Jeg har også bestemt meg for å begynne å så smått videreutvikle Morgenfri, og la RATS få hvile litt til konfliktsystemet der har fått «marinert» seg og jeg er klar for ny runde. Høsten kommer til å bli tung, med 160% jobb og studier, men jeg merker at dersom jeg ikke tar meg tid – rett og slett – til spillene mine, så kommer jeg til å gå på en alvorlig smell.

Håper folk fremdeles gidder å holde interessen oppe. Det er dette jeg ønsker å drive med, men verden funker nå en gang ikke sånn.

Fred!

Leser mye bra på Go Make Me A Sandwich om feminisme i spill (takk, Matthijs). Bloggen omhandler i stor grad hvordan menn påvirker spill og spillmiljøer i retning av sexisme og sjåvinisme, noe som har foregått siden tidenes morgen og kanskje spesielt i miljøer der det er vanlig å ikke debutere seksuelt før man har rundet minst to Zelda-spill. Dette er normalt ikke noe jeg bekymrer meg over, men det er kanskje en del av problemet? Jeg er jo en kvinne. Burde jeg ikke involvere meg? Samtidig er det så mange rape fette tullete kvinnfolk som driver med sånt at jeg føler oftere for å trekke meg unna før jeg blir beskyldt for å være en kjønnssviker bare fordi jeg synes det er OK med litt cleavage.

Ellers har tidsklemma nesten sluppet sitt klamme dødsgrep og jeg kan begynne å spille rollespill igjen. Like etter siste eksamen fleska jeg til med å spillede Star Wars, så Call of Cthulhu, så Pathfinder, og så var jeg spiller i et spontant Star Wars-spill til slutt – padawanen min måtte slåss mot tre Jediriddere på en gang for å bestå prøven «Trial of Skill» på veien til å bli Jediridder selv. Det var tøft.

Noe annet tidsklemma har hindret meg fra er å skrive kreativt (både fiksjon og spill), og dette får forhåpentligvis mer forløsning etter hvert – men aller først skal jeg reise til Junaiten og gå i nasjonalparker, så alt annet er satt på hold til denne uten tvil fabuløse opplevelsen er overstått. Følg reisen på Østenfor sol og vestenfor måne hvis du er interessert i å høre hvordan det går.

Call-modulen jeg skrev for Hexcon i 2008 ligger nå ute som nedlastbar .pdf-fil i margen til høyre. Se under Aktuelt og Mine spill – den ligger foreløpig begge steder.

Denne modulen ble første gang satt opp som prøvemodul på JemCon våren 2008, og ferdigstilt til Hexcon samme år. Den ble satt opp på Arcon i 2009, hvor den vant modulkonkurransen.

Å laste ned modulen er gratis. Ikke les den om du har planer om å oppleve den som spiller noen gang.

[EDIT] Jobber med en engelsk oversettelse nå. Kan noen som har spilt det (eller lest det) kanskje foreslå hvor det kan gjøres endringer (om noen) slik at modulen blir mer forståelig kulturelt sett for ikke-nordmenn?