I påskeferien hadde jeg besøk av noen gamle venner som har flyttet sørpå. Dette er gutter som i sin tid var med og introduserte meg til rollespill – fine, fine guttene. Vi tok Pathfindersystemet og lagde en spilling basert i Forgotten Realms, settingen vi spilte i filler og gjenoppfant den gangen vi var unge studenter som klarte å få av minst ei spilling i måneden.

Opplevelsen ga meg nuv til å gå tilbake til røttene. Pathfinder er kanskje et «nytt» system, men det er det nærmeste jeg kommer D&D slik jeg elsker det.

Jeg føler meg hjemme i Forgotten Realms. Akkurat som Star Wars sitt «expanded universe» inneholder det en god porsjon makkverk, men om man bare rører litt rundt og krydrer med sine egne ting, er det fremdeles en av de rikeste settingene jeg har vært borti.

Da får det bare være om det er d20, levelbasert, og ikke «progressivt nok». Det knuger fremdeles mitt hjerte med en +100 Grapple score. Eller CMB, som det heter nå.

Jeg er hjemme.

Da har jeg endelig ferdigstilt en spillbar versjon av RATS, spillet jeg har snakket ganske lenge om å gjøre ferdig. Settingmaterialet er ikke komplett, men jeg har likevel lansert en wiki for spillet, komplett med regelsystem.

Ta gjerne en titt.

In other news: Draug-modulen jeg skal kjøre på Hexcon i morgen er selvsagt ikke ferdigskrevet. Min vane tro er den dog ferdig i hodet mitt, og vil fortsatt bli kjørt.

Jeg har også blitt medlem av forumspillportalen Rondak’s Portal. Noe må man ha å gjøre når man ikke har tid til å løpe fra spilling til spilling lenger.