Så har jeg klart å melde meg som arrangør på årets Hexcon. Tidligere begynte jeg på en trilogi til Draug, men denne har jeg blitt nødt til å legge til side midlertidig fordi den rett og slett krever for mye arbeid å ferdigstille akkurat nå. I stedet stiller jeg med en lettbeint modul i Pathfinder (D&D 3.75 for de uinnvidde).

Hvorfor Pathfinder? Vel, i hovedsak fordi jeg allerede kjører en kampanje i systemet, så det er enkelt å ta et eventyr knyttet opp mot den, finpusse det, lage noen roller, og så kjøre i gang. Det blir verre å sette til side hverdagsspillinga for å skrive et helt separat eventyr. Like kjedelig som fiskepinner til middag? Neisj. Det tror jeg ikke.

Nå er ikke Hexcon før i november, men det er vel aldri for tidlig å glede seg? Programmet forteller også at Rune stiller med opptil tre moduler, så her bør det være nok kvalitetspuljer. Nedsiden blir selvsagt at arrangementet i år ligger på Charlottenlund, som er milevis unna alt som smaker av sivilisasjon. Få tilbake Rosenborg!

Advertisements

Det er vel noen – i hovedsak kanskje to eller tre personer – som lurer på hva jeg pusler med av spillskaping om dagen. Hvor det blir av ferdigstillelsen av RATS, for eksempel, eller om jeg gjør noe med Morgenfri.

Svaret er nei.

Jeg har ikke gjort en dritt med noen av dem på aldri så lenge. RATS tok jeg sist i på HolmCon i mars, og Morgenfri har ligget brakk lenger enn det. Dette betyr forsåvidt ikke at de er glemt (man glemmer ikke sine barn), men det betyr at jeg har vært… utbrent i det siste, tom for idéer og drivkrefter, ja – nesten litt deprimert. Dette er også grunnen til at jeg ikke har levert noe scenario til Arcon og ikke har publisert Draug-eventyre fra fjorårets Hexcon ennå.

Dette har sammenheng med et enormt arbeidspress i forhold til min utdanningssituasjon og arbeidssituasjon. Jeg har per i dag ikke nok utdanning til å få fast ansettelse i skolen der jeg jobber, og dersom jeg er så heldig at jeg får jobbe der likevel, har jeg ikke tid til å gjøre ferdig utdanningen min. Samtidig kan jeg ikke studere dersom jeg ikke også jobber – for lånekassen støtter meg ikke lenger, og jeg er avhengig av å ha en inntekt siden NAV nekter meg dagpenger om jeg er registrert som student.

Gladnyhetene er at jeg har involvert meg i et laiv-prosjekt på Østlandet, hvor jeg bidrar etter evne via Googledocs. Jeg har også bestemt meg for å begynne å så smått videreutvikle Morgenfri, og la RATS få hvile litt til konfliktsystemet der har fått «marinert» seg og jeg er klar for ny runde. Høsten kommer til å bli tung, med 160% jobb og studier, men jeg merker at dersom jeg ikke tar meg tid – rett og slett – til spillene mine, så kommer jeg til å gå på en alvorlig smell.

Håper folk fremdeles gidder å holde interessen oppe. Det er dette jeg ønsker å drive med, men verden funker nå en gang ikke sånn.

Fred!

Call-modulen jeg skrev for Hexcon i 2008 ligger nå ute som nedlastbar .pdf-fil i margen til høyre. Se under Aktuelt og Mine spill – den ligger foreløpig begge steder.

Denne modulen ble første gang satt opp som prøvemodul på JemCon våren 2008, og ferdigstilt til Hexcon samme år. Den ble satt opp på Arcon i 2009, hvor den vant modulkonkurransen.

Å laste ned modulen er gratis. Ikke les den om du har planer om å oppleve den som spiller noen gang.

[EDIT] Jobber med en engelsk oversettelse nå. Kan noen som har spilt det (eller lest det) kanskje foreslå hvor det kan gjøres endringer (om noen) slik at modulen blir mer forståelig kulturelt sett for ikke-nordmenn?

Ikke så mye demoner, da, egentlig. Mest rom-marine.

Årets Hexcon gikk for meg slik den her pleid å gå de siste par årene: Jeg kan bare komme én dag, jeg drikker alt for mye kaffe på tom mage, og jeg kjører minst ett halvferdig scenario fra hukommelsen.

Det er tøft, det.

Ingvild Borgens modul i 3:16 – Carnage Amongst the Stars ble selvsagt en suksess. Ikke bare fordi Ingvild har skrevet et veldig godt og solid scenario med sidehenvisninger til boka (som er på størrelse med en pakke «tjukklefse», og dermed lett å få med seg omkring), men også fordi Rune, en av deltakerne, var så innstudert med reglene at jeg nesten slapp å gjøre noe selv. Dessverre var vi bare tre spillere, og jeg synes gjerne at scenariet hadde fortjent noen til.

Min egen Draug-modul gikk faktisk over all forventning. Supert var det kanskje ikke, siden det strengt tatt ikke var ferdigskrevet, men rollene ble fylt, og ting skjedde. Her hadde jeg kanskje uansett måttet winge scenariet litt selv om det hadde vært ferdig, for vi fikk relativt dårlig tid. Men det føltes bra, og jeg skal definitivt ferdigstille det så det kan kjøres på Arcon i 2011.

Det var forøvrig et skuffende lavt antall kjentfolk på Hexcon. Jeg tror nok ikke festivalen overlever som det den burde være, dersom folk ikke kommer fra flere steder. Litt trist er det jo at de lokale som jeg vanligvis spiller med aldri dukker opp, men jeg mistenker det er fordi de allerede spiller nok til vanlig, sammen med folk de kjenner fra før – de føler ikke at de trenger å dra på con for å gjøre det de liker.

Ellers er jeg fremdeles på en høy fordi RATS er ferdig. Jeg pusler med settingdelen ennå, men det er bare kos.

Dersom noen har lyst til å teste det, så bare kjør på – og fortell meg dersom dere lager noe nytt; en ny gruppering, en ny by, eller en ny religion. Det er god plass på wikien til mer settingmateriale, og i motsetning til Morgenfri er jeg mye mer åpen for direkte og uredigerte innspill til settingen i RATS.

Faktisk ville jeg satt stor pris på det om noen kunne tenke seg å prøve ut spillet et eller annet sted hvor jeg ikke kan blande meg inn, og deretter sende meg en spillrapport.

Da har jeg endelig ferdigstilt en spillbar versjon av RATS, spillet jeg har snakket ganske lenge om å gjøre ferdig. Settingmaterialet er ikke komplett, men jeg har likevel lansert en wiki for spillet, komplett med regelsystem.

Ta gjerne en titt.

In other news: Draug-modulen jeg skal kjøre på Hexcon i morgen er selvsagt ikke ferdigskrevet. Min vane tro er den dog ferdig i hodet mitt, og vil fortsatt bli kjørt.

Jeg har også blitt medlem av forumspillportalen Rondak’s Portal. Noe må man ha å gjøre når man ikke har tid til å løpe fra spilling til spilling lenger.

Er du en slik person som – når han eller hun får skorpe på sår – bare MÅ plukke på den? Er du en slik person som gnir et munnsår mot tennene selv om det gjør vondt? Som klør myggstikk til de blør? Det er jeg.

Hvorfor avslører jeg dette? Jo, fordi jeg innser at jeg er slik i svært mange aspekter av livet. A sucker for punishment. Der det er bedre å la ting ligge, MÅ jeg bare stikke kjeppen i maurtua og vekke den sovende bjørnen. Fåglarna vet hvorfor.

To diskusjoner på RSN ligger til grunn for dagens post. De er også en av mange grunner til at jeg ikke har postet på en stund. Diskusjonene heter «Utfordrende oppgaver for spillskapere» og «Underholdning skaper glede?«, og kulminerer (for de som ikke gidder lese alt) i at jeg innser at her er det to mennesker som så til de grader snakker forbi hverandre at man kunne fått lyst til å begynne å grine. Og jeg er en av dem! Siden dette skjer relativt ofte på RSN, er det et under at jeg ikke har hoppet i Nidelva for lenge siden.

Jeg mener selvsagt fortsatt at jeg har rett i det jeg prøver å si – problemet er vel at når man ikke er enige om premissene, så blir det vanskelig å ha rett i noe som helst. 😛

Om man nå ser forbi akkurat de to diskusjonene som har plaget meg – eller som jeg har plaget meg selv med – i det siste, så har jeg til tross for alt mulig  rabalder stor respekt for de aller, aller fleste forumittene på RSN. Det er en reflektert, engasjert, og brokete bande forståsegpåere (meg inkludert) som har tanker og idéer som fortjener stor plass og interesse. Jeg føler meg utenfor og inkludert på samme tid, nesten som i en famile (har jeg hørt – i min famile er alle like sære). Men er det noe jeg ikke tåler, så er det hersketeknikker, personangrep, og å ta alt i verste mening. Å forsvare sine synspunkter på et nettforum kan virke som en dagjobb i seg selv noen ganger. En skulle tro at de fleste skjønner at man ikke kan ha det sånn, men på internett blir de fleste til forulempede tenåringer, virker det som.

Jepp, meg inkludert. Jeg blir furten som en fjortis. Det er en forferdelig uvane som jeg slåss med å bli kvitt. Jeg har dette iherdige vigilantekomplekset som sier at jeg ikke kan konsentrere meg om noe annet så lenge «someone is wrong on the internet».

Enda verre er det på forumet til onlinekampanjen «Birtright: Dawn of a New Golden Age» som jeg deltar i. Snurte amerikanere i hytt og gevær. En av spillerne sluttet fordi rollen til en annen spiller sa noe stygt til rollen hans i rolle. En annen spiller fikk rede på at rollen min hadde fått fatt i noen eiendommer. Han sendte meg en mail ut av rolle, uten å sende kopi til GM slik man skal gjøre, og anbefalte (les: truet) meg å selge eiendommene til noen andre, gjerne til ham, slik at ingen skulle ta fra meg eiendommene, putte rollen min i en sekk, og slå ham med en spade.

Jeg vet ikke om det er noe med internett som gjør folk lettere å mislike. Men noe må det være.

In other news: Draug-modulen til Hexcon nærmer seg fullbyrdelse. Kom og spill!

I 2011 kommer jeg ikke på Arcon. Hvordan vet jeg det? Jo, fordi jeg skal reise til San Fransisco. Hvorfor til San Fransisco? Fordi jeg har lyst. Derfor. Det beste tidspunktet å reise på var dessverre like før Arcon. Så alle mine planer om å være i Oslo tidligere den uka og hjelpe til på conen, er rett ut vinduet. Gode intensjoner, og alt det der.

Siden jeg sitter og skriver på Draug-scenariet til årets Hexcon, som også var planlagt å kjøres på kommende Arcon, slo deg meg brått at jeg kommer til å trenge arrangører til å sette det opp på Arcon siden jeg ikke kommer til å være der selv. Frivillige får rekke opp en hånd rundt april en gang.

Men det var dette Draug-scenariet. Teaser-teksten er som følger:

Uttakleiv 1903

Vinteren 1903 står en snøstorm over Vestvågøy midt under Lofotfisket. Kvinner og barn i det lille bygdesamfunnet på Uttakleiv venter og ber til Gud om å få hjem sønner, fedre, brødre, og ektemenn. Men vil Gud høre dem, slik som vinden uler? Eller er det noe annet som uler med den?

Uttakleiv 1903 er første del i Vestvågøy-trilogien, som jeg har planlagt å kjøre de neste tre con-syklusene. Trilogien blander ideelt sett skrekksjangeren med folkeeventyrsjangeren, og følger medlemmer av tre slektslinjer på Vestvågøy gjennom 100 år.

Scenariet blir satt opp på Hexcon den 6. november, for de som er interesserte i å hive seg med. Samme dato arrangerer jeg også 3:16-scenariet til modulvinner Ingvild Borgen fra Arcon 26.

Jeg må jo også innrømme at Hexcon kom på meg som julenissen på kjerringa i år som i alle tidligere år, selv om datoen ble satt lang tid i forveien, og plutselig satt jeg her og tenkte «Hvorfor er ikke scenariene mine ferdige ennå?» About that, så er jo heller ikke Exodo, farvel ferdigskrevet ennå, og blir nok ikke det heller. That (star)ship has sailed.

Men jeg skriver også på et 7th Sea-scenario jeg skal kjøre for jentene mine neste helg, og man skal ikke se bort fra at det kan bli et kommende innslag på en eller annen con. Og så har jeg lovt å ferdigstille RATS til HolmCon 7d6. Crikey. Det er nesten en god ting at jeg er arbeidsløs.