Da har jeg vært en vellykket tur i Oslo. Fikk tid til både et gledelig gjensyn med trønderne mine, inkludert masse øl, og til å møte igjen kjente oslofolk. Her er turen oppsummert til det jeg gidder å gjengi:

Lørdag:

  • Finne frem til Veronicas leilighet på Sinsen.
  • Stikke ut igjen for å møte Torgrim for middag.
  • Bale det til og ikke rekke å dra innom Dina, går dermed glipp av å møte Ken og Jone.
  • Dra og møte Kenneth og Jørn i stedet.
  • Gå til Teketopa med dem og møte Anders.
  • Gå til Ekspressen for å møte Vero, men finner ut at det er cc for å komme inn. Se en vaskeekte pimp utenfor, kledd i spisse sko, samt rød, skimrende dress med lilla slips, og høyt hår.
  • Gå på Teddy’s med Anders og vente på Jørn og Kenneth, og på at Vero skal si fra at hun vil hjem.
  • Dra hjem i drosje.
  • Sove.

Søndag:

  • Stå opp SENT.
  • Vente.
  • Spille Star Wars med Anders, Jørn, Vero, og Torgrim. Torgrim er verdens beste wookiee og snakker Shyriiwook hele kvelden. Jørn er psykopat (i rolle).
  • Sove.

Mandag:

  • Stå opp SENT.
  • T-bane til Nationaltheateret og møte Even på Narvesen.
  • Gå på Bare Jazz og møte Ole Peder. Avtale å gå på Cacadou. Love å korrekturlese Itra’s City og skrive artikkel til Playground Magazine.
  • Spise indisk mat med Even på ei lita, dyngete sjappe med BESTE maten. Billig! Nam.
  • Besøke Dina som har revet over noen korsbånd(?) og ikke kan gå ut av leiligheten. Prate med Dina og Olav.
  • Trikke til Jernbanetorget og gå til Cacadou. Glatt! Blir sint. Trikkebilletten kosta 40 spenn. Mule. (<- sur)
  • Møte Torgrim og Ingvild på veien, de skal på kino.
  • Møte på Cacadou: Anders N., Haakon Olav, Erlend S.B., Ane, Trine Lise, Elin, Frida, Even, Ole Peder, Magnus, Håken, Tor Kjetil, Erlend E.H., Jørn, og Karina. Var det flere? Alle snakket om Knudepunkt. Der var ikke jeg. Fikk Playground Magazine av Erlend S.B. Karina snakker om at hun har lest artikkelen min i RPGirl Zine. Hun er polsk, tror jeg.
  • Bli trøtt og uengasjert etter en stund, men må dra uansett.
  • Sove.

Tirsdag:

  • Tilbud om å lunsje med Matthijs, men bare om jeg vil henge rundt alene etterpå frem til Vero kommer hjem fra jobb (jeg har ikke nøkkel). Hoppet over det.
  • Låe laptop og sjekke nett. Bli facebook-venn med Karina.
  • Se MASSE tv sammen med Aleksander, husverten til Vero.
  • Sludre med Vero når hun kommer hjem.
  • Kjapt si hei til Ingunn som kommer innom rett før jeg busser til flytoget og toger til flyet.

Alt i alt en fin tur. 🙂

Advertisements

Etter å ha vært på Soria Moria-laiv, må jeg behandle temaet «kriterier for god laiv». I følge Soria Moria har det mye å gjøre med «de tre S-ene», altså Sove godt, Spise godt, og Skite godt. Det holder jeg med dem i. Men dette har lite å gjøre med handlinga i laiven, selv om det vil være en klar påvirkning på spillet dersom man er nødt til å gå to kilometer for å bæsje i ei strikkalue og tørke seg med brennesle.

Min gode venn og rollespiller Jørn Slemdal (opphavsmannen til selveste orken i brønna) fant i sin endeløse kreativitet opp fem kriterier som skal måles for å se om man har hatt en god laiv-opplevelse. Fem elementer som må være del av laiven. Jeg har forsøkt å forklare og moderere kriteriene her:

1. Drekking

På trønderlaiv er det som regel ikke noe alkoholforbud. Man skjenker dog ikke uvillige folk, og passer på å holde seg på matta hvis det er unger i nærheten, men det er altså ingen tradisjon for «pædda-sprit». I Bergen har jeg vært med på å koke liksomwhisky av lapsang-te og chilipulver. I Trøndelag er det ekte varer. Kriteriet omhandler nok ikke nødvendigvis mengden drekking, men kvaliteten på både varer og passende situasjoner. Mye drekking gir ikke nødvendigvis en høy score.

2. Brenning

Noe skal brenne. Bål er minstekrav. Jo større bål, jo kulere, og dersom man har pyroeffekter og eksplosjoner, er det toppen av kransekaka. Det skal passe inn – det hjelper liksom ikke å sette fyr på vertshuset – men regelen er som oftest at jo mer, jo bedre. Folk som brenner (pyro-effekt på/med en person) er aller best.

3. Slåssing

Det blir ikke laiv uten slåssing. En kjapp nevekamp holder ikke, man må minst opp på et stort og episk slag eller en skjebnesvanger duell. Blod og tårer. Mengder av SiS. Og det er best dersom man vinner, men bare vinner såvidt.

4. Roping

MAN SKAL ROPE PÅ LAIV! ROPE OG ROPE! Det skal bråkes, skråles, kommanderes, kaukes, og hoies. Dersom man kan rope korte beskjeder er det best – lange samtaler på roping funker dårlig. Tilrop og oppildning er aller best, type: «KOM IGJEN, TA DEM!» eller «HOLD LINJA!» eller «LEVE KONGEN!»

5. Skremming

Det skal være skummelt på laiv. Du skal kjenne hjertet dunke i brystet av ymse grunner. Skumle SiS, skjebnesvangre feilvurderinger, svetten langs ryggen når du glipper sverdet i kamp eller føler varulven ta over kroppen din. Tanken på mengdene med spøkelser i skogen som du ikke kan se, men som du vet at er der. Fienden som brått stikker opp av en busk og ser rett på deg, så nær at dere kan ta på hverandre. Vissheten om at du har mistet de magiske kreftene dine akkurat idet orkehæren skal til å angripe leiren. Klubba til trollet som suser mot hodet ditt. Kvinnen du elsker i duell til døden mot landets beste fektemester. Mmm, skremming.

Det er mulig Jørn ikke hadde tenkt det så komplisert. Kan hende er det mengden som teller likevel. Men dette er altså min egen tolkning av kriteriene, og det jeg kommer til å bruke som modell for laivanmeldelser senere i denne bloggen.

Nå fikk jeg lyst til å arrangere laiv selv. Hm.