Etter en strabasiøs og veldig, veldig, veldig, veldig (OK, dere skjønner greia) slitsom vår, greide jeg til slutt å komme meg på Arcon 29. Etter å ha hatt andre folks eksamen i to måneder, var det et svett slit å bli ferdig med min egen rollespillmodul, men det var verd det når jeg fikk en sweet te-/kaffekopp og arrangørskjorte gratis. Borte på rollespill.info, der jeg forøvrig henger på forumet (n4f sitt forum er SÅ 2012), ser jeg at Michael S har kommet meg i forkjøpet med rapporten fra con’en, men jeg tror min uansett blir litt annerledes.

For de som absolutt ikke følger med og bor under f.eks. en stein eller lignende trangt og mørkt sted, så foregår Arcon hvert år i slutten av juni, i de siste årene på Sogn vgs i Oslo. Der bedriver man bl.a. rollespill, brettspill, miniatyrspill, kortspill, cosplay, spilldesign, auksjon av nerdestøff, og spørrekonkurranse. Bare for å nevne noe, lizm.

En del ting var annerledes i år, fra sist jeg var på Arcon (det var i 2010): Det var betalingsterminaler i kantina og puben, men aberet var at de virket sånn omtrent 30% av tida. Det var te-bar (godt initiativ, Fred!), og selv om jeg ikke drikker te var det fine kopper vi arrangører fikk (og andre kunne kjøpe) som ga tilgang på gratis te, så mye man kunne drikke, hele helga. Varmelamper i pubteltet var også nytt, og dessuten supert! Det som var litt svakere i år enn tidligere, var mattilbudet – ofte måtte man vente ganske lenge både på burgere, toast, vafler, osv. Jeg så en spiller med matboks, og det tror jeg nok var godt tenkt av ham. Brus og annen drikke var det derimot flust med, heldigvis. Gopherne (de frivillige) var flinke, selv om teknologien og stabsstørrelsen innimellom jobbet imot dem. All ære.

OBS! Jeg har lagt inn et bilde lenger nede. Hvis noen kjenner seg selv igjen og ikke vil ha bildet sitt her, si fra! Da tar jeg bort ansiktene (eller hele bildet).

Uka i forveien:

Ingvild ringer meg fra programutvalget og spør om jeg faktisk har tenkt å, tja, dukke opp eller betale eller noe annet sjokkerende. Jeg bekrefter stresset at jeg har tenkt å komme, jeg skal sette opp en modul, jeg skal delta i paneldebatt, men jeg må betale i døra fordi betalingsfristen har passert meg som Bippe Stankelbein passerer Per Ulv. Matthijs sender meg sms og spør om han kan få en kopi av modulen, for han skal være spilleder. Jeg blir mer svett, men lover å prøve å få til noe. «Hva har du gjort?!» skriker hjernen min til meg. «Hold kjeft,» svarer jeg, med overdreven selvtillit.

Fredag

Con’en startet fredag, men siden jeg var i avslutning på jobb og tok flyet så sent som 18:20, bestemte jeg meg for å ikke dra oppover, men holde meg på Hotel Mørland (leiligheten til en kompis) på Grünerløkka og skrive modulen min på en måte som gjør at den er forståelig for andre. Jeg satt oppe til halv to, og ble ikke ferdig.

Lørdag

Opp og hopp klokka åtte! Hvem trenger ferie? Sove kan man gjøre når man er død, osv.

Jeg dro oppover straks, for å rekke å skrive meg inn og betale før debatten. Kø og atter kø! Møtte Karianne med en gang, og fulgte Ragnhild til debatten. Den ene debattanten dukket ikke opp, men Ragnhild oppgraderte fra ordstyrer til debattant, og vi fikk til en presentasjonsrunde og noen spørsmålsrunder. Jeg vet ikke helt hva vi fikk utav det, men jeg fikk føle meg viktig i noen minutter i det minste.

Kom dautrøtt ned i kantina, kjøpte burger, sto i kø, og møtte Matthijs, Magnus, Morten, Michael E, Anders, pluss pluss til friform-samtale ute i skolegården. Jeg trakk meg unna etter hvert fordi jeg ikke egentlig kan bidra med så mye i første omgang. Jeg hang en del ved bordet til Brettspillskaperlauget, og snakket med Hans Marius der, som satt og tegnet katter til spillkonseptet Katastrofe – veldig hyggelig, og veldig fine tegninger! Jeg lokaliserte også etter hvert Ingvild, som mesterlig terroriserte noen i informasjonen så jeg kunne få den gratis koppen min. Jeg kikket på programmet og skrev meg på Torgrim sin Deadlands-pulje klokka fire. I mellomtiden ble det å forsøke et spill som gikk ut på å balansere noen brikker slik at det så ut som et tre.

Full kons!

Deadlands ble mye bedre enn jeg forventet, selv om det var enkelte hiccups. Jeg fikk ha Jørn som GM og spille i tospann med Michael E, modulen var kul, og jeg klarte å ikke dø av trøtthet. Score! Modulen handlet om en gjeng roller hvis navn var ekstremt usubtile henspilninger på navn fra A Song of Ice and Fire.

Etterpå gikk vi i puben, hvor jeg møtte flere kjente. Dessverre ble Jørn og min sin mimring om gamle dager avbrutt av at andre folk skulle snakke med oss, men vi fikk i det minste spilt Win Lose Banana, verdens enkleste kortspill: Man har tre kort, som heter Win, Lose, og Banana. Kortene deles ut til de tre spillerne, og den som får Win, skal si fra med en gang. Deretter skal Lose og Banana (uten å vise kortene) begge argumentere for at de er den som har Banana-kortet. Hvis Win velger Banana, vinner både Win og Banana. Hvis Win velger Lose, vinner Lose. Artig i omtrent ti minutter før det ble gammelt.

Jeg tok siste banen hjem for å skrive mer modul, og satt oppe til to denne gangen. Jeg ble fremdeles ikke ferdig.

Søndag

Min pulje skulle være klokka ti, og det ble et helvetes stress for å komme oppover litt før så jeg kunne spise frokost og hive innpå noe kaffe før start. Jeg satt hypnotisert i en halvtime og så på at Matthijs og sønnen hans spilte et lite brettspill, før jeg fikk summa meg til å få modulen min skrevet ut så jeg kunne kjøre den uten laptop. Modulen manglet fremdeles slutt, men jeg hadde tenkt ut noe greier, og var så klar som man kan få blitt i min situasjon.

Jeg hentet lista med over ti påmeldte, og gikk til rommet. Jeg satt oppe på rommet i ti minutter før førstemann kom, Morten. Vi jabba litt skit før vi fant ut at ingen andre så ut til å huske at de hadde meldt seg på. Så dukket Ken og Michael E opp, og vi spilte med tre i stedet for fire. Det gikk jo på et vis, og jeg fikk verdifull input underveis. Det hører med til historien at spillet var mitt eget Morgenfri, som jeg ikke har sett skikkelig på siden 2011, og som dermed hadde noen høl i mekanikken sin. Tips til lapping av disse ble notert (takk, gutter!) og jeg har fått ny giv til å ta litt fatt på spillet igjen. Watch this page, lizm.

Etterpå møtte jeg Magnus og Michael S i kantina, og jeg ble spurt om å være med og spille Dungeon World, som er D&D med Apocalypse World-regler. Siden jeg var i like god form som ei gammel vestlandslefse, måtte jeg bestikkes med toast for å orke. Valget mellom å stå i kø for å kjøpe mat, eller å få gratis mat, med en gang, PLUSS spilling – det var et enkelt valg. Spillet var kult nok, men som gammel D&D– og Pathfinder-veteran, ser jeg ikke helt behovet for den typen spill. Kanskje er det greit for å introdusere barn til rollespill, for jeg synes at gutten til Matthijs var en av de spillerne som gjorde det skarpest da vi holdt på.

Etterpå ble det en omgang brettspill i kantina, nemlig Smallworld, som jeg personlig syntes var skikkelig morsomt. Jeg er altså uenig med Michael S. 😉

En hobbit fra Smallworld, bevæpnet med huggert og en +5 spekepølse.

Kvelden endte i puben, hvor jeg var blitt presset til å spille verdens dårligste rollespill – Starchildren, spillet om androgyne, supersexy aliens som kommer til en fremtidig jord for å redde verden med Rock n’ Roll. Alt var håpløst med det spillet, men jeg tror det funka såpass bra fordi vi var overtrøtte/fulle/dumme/all of the above. Spillet regenererte fort til roping og veiving med armene. Til slutt dro jeg hjem med feil taxi og den egentlige taxisjåføren truet meg med regning i posten fordi jeg hadde dratt fra ham. Forståelig! Det var jo litt kukete gjort av meg, men jeg var for trøtt til å bry meg.

Mandag

Møtte opp senere enn før, nemlig nærmere elleve. Fant Anders, Erlend og Lasse i skolegården, og så på terningkastekonkurransen. Deretter spilte jeg Guilliotine med Anders, Torgrim, og noen til før jeg gikk litt lei av spill og konsentrerte meg om burgere og snop. Deretter fulgte finalen i spørrekonkurransen, som jeg var meddommer i. Det var også gøy. Jeg hang litt rundt etterpå, men var blitt ganske mør i knollen av alt det sosiale samværet, så jeg stakk tidlig etter avslutningsseremonien.

Mandag kveld ble tilbragt med gode, gamle Vero på Oslo Mek – et sted jeg må tilbake til neste gang jeg er der nede.

Oppsummering

En vellykket helg. Det er ikke så mye mer å si. Jeg er glad det finnes internett, ellers hadde jeg ikke hatt så mange fine folk å treffe hver gang jeg kommer nedover til hovedstaden. Da hadde jeg kanskje latt meg avskrekke av de som stiller seg innenfor komfortsonen min, de som kaller meg «lille frøken» (jeg er tross at snart 33 år, hallo!), spillerne som ikke dukker opp, de som ikke kan reglene, de som insisterer på å snakke engelsk når alle andre snakker norsk, de som tror at å rope høyest er å spille best, osv. I stedet har jeg alltid noen å prate med, fremmede mennesker med noenlunde samme interesser som meg kan slå av en prat og lære meg et nytt spill, eller jeg lærer dem noe nytt. Kvaliteten på arrangementene er alltid varierende, mine inkludert, men vi gjør tross alt det viktigste: Vi kommer oss opp av kjellerne, ut av leilighetene, vi møtes, og vi snakker og spiller sammen.

Hvem sa at nerder er asosiale?

Så har jeg klart å melde meg som arrangør på årets Hexcon. Tidligere begynte jeg på en trilogi til Draug, men denne har jeg blitt nødt til å legge til side midlertidig fordi den rett og slett krever for mye arbeid å ferdigstille akkurat nå. I stedet stiller jeg med en lettbeint modul i Pathfinder (D&D 3.75 for de uinnvidde).

Hvorfor Pathfinder? Vel, i hovedsak fordi jeg allerede kjører en kampanje i systemet, så det er enkelt å ta et eventyr knyttet opp mot den, finpusse det, lage noen roller, og så kjøre i gang. Det blir verre å sette til side hverdagsspillinga for å skrive et helt separat eventyr. Like kjedelig som fiskepinner til middag? Neisj. Det tror jeg ikke.

Nå er ikke Hexcon før i november, men det er vel aldri for tidlig å glede seg? Programmet forteller også at Rune stiller med opptil tre moduler, så her bør det være nok kvalitetspuljer. Nedsiden blir selvsagt at arrangementet i år ligger på Charlottenlund, som er milevis unna alt som smaker av sivilisasjon. Få tilbake Rosenborg!

Call-modulen jeg skrev for Hexcon i 2008 ligger nå ute som nedlastbar .pdf-fil i margen til høyre. Se under Aktuelt og Mine spill – den ligger foreløpig begge steder.

Denne modulen ble første gang satt opp som prøvemodul på JemCon våren 2008, og ferdigstilt til Hexcon samme år. Den ble satt opp på Arcon i 2009, hvor den vant modulkonkurransen.

Å laste ned modulen er gratis. Ikke les den om du har planer om å oppleve den som spiller noen gang.

[EDIT] Jobber med en engelsk oversettelse nå. Kan noen som har spilt det (eller lest det) kanskje foreslå hvor det kan gjøres endringer (om noen) slik at modulen blir mer forståelig kulturelt sett for ikke-nordmenn?

Tida går sykt fort.

Om to uker reiser jeg til Oslo og blir der i fire dager. Før den tid skal jeg helst ha gjort ferdig en hel bråte med ting. Først ute er jo årets bidrag til R.I.S.K., som jeg gjorde ferdig for to timer siden etter å ha skrevet nesten et helt spill i hele går, som jeg så forkastet.

Fordi det var RÆV.

Dette er bra. Tror jeg.

Den andre tingen jeg bør gjøre ferdig er en liste over plot hooks til Star Wars. Deretter skrive mer på RATS, prøvespille Lady Blackbird, begynne på Vestvågøy-trilogiens andre del (til Draug), og rette ca 100 stiler på jobb, lage ferdig en powerpoint, lese 200 sider språkhistorie, pugge et bøyningsskjema, og lære om SOV-språk.

Kill me now.

I 2011 kommer jeg ikke på Arcon. Hvordan vet jeg det? Jo, fordi jeg skal reise til San Fransisco. Hvorfor til San Fransisco? Fordi jeg har lyst. Derfor. Det beste tidspunktet å reise på var dessverre like før Arcon. Så alle mine planer om å være i Oslo tidligere den uka og hjelpe til på conen, er rett ut vinduet. Gode intensjoner, og alt det der.

Siden jeg sitter og skriver på Draug-scenariet til årets Hexcon, som også var planlagt å kjøres på kommende Arcon, slo deg meg brått at jeg kommer til å trenge arrangører til å sette det opp på Arcon siden jeg ikke kommer til å være der selv. Frivillige får rekke opp en hånd rundt april en gang.

Men det var dette Draug-scenariet. Teaser-teksten er som følger:

Uttakleiv 1903

Vinteren 1903 står en snøstorm over Vestvågøy midt under Lofotfisket. Kvinner og barn i det lille bygdesamfunnet på Uttakleiv venter og ber til Gud om å få hjem sønner, fedre, brødre, og ektemenn. Men vil Gud høre dem, slik som vinden uler? Eller er det noe annet som uler med den?

Uttakleiv 1903 er første del i Vestvågøy-trilogien, som jeg har planlagt å kjøre de neste tre con-syklusene. Trilogien blander ideelt sett skrekksjangeren med folkeeventyrsjangeren, og følger medlemmer av tre slektslinjer på Vestvågøy gjennom 100 år.

Scenariet blir satt opp på Hexcon den 6. november, for de som er interesserte i å hive seg med. Samme dato arrangerer jeg også 3:16-scenariet til modulvinner Ingvild Borgen fra Arcon 26.

Jeg må jo også innrømme at Hexcon kom på meg som julenissen på kjerringa i år som i alle tidligere år, selv om datoen ble satt lang tid i forveien, og plutselig satt jeg her og tenkte «Hvorfor er ikke scenariene mine ferdige ennå?» About that, så er jo heller ikke Exodo, farvel ferdigskrevet ennå, og blir nok ikke det heller. That (star)ship has sailed.

Men jeg skriver også på et 7th Sea-scenario jeg skal kjøre for jentene mine neste helg, og man skal ikke se bort fra at det kan bli et kommende innslag på en eller annen con. Og så har jeg lovt å ferdigstille RATS til HolmCon 7d6. Crikey. Det er nesten en god ting at jeg er arbeidsløs.

Etter årets Arcon fikk jeg virkelig satt sinnet i kok med tanker og idéer. I tillegg til å brainstorme frem en Draug-scenario-trilogi som jeg uten bluferdighet kaller «Vestvågøy-trilogien», har jeg begynt å revidere spillmekanikken til Morgenfri (og legge til ting til settingen), og driver og kaller inn spillere i Trondheim til en prøvespilling av Love in the Time of Seið (allerede tre interesserte!). I tillegg har jeg en plan om å få spilt Pathfinder med Skjalg, spillteste Morgenfri, og starte opp en World of Darkness-minikampanje, spille ugudelige mengder Star Wars, skrive ferdig minilaivspillet «Confuto» og rulle igang med epostspilling av Birthright. Så skal jeg på laiv; «Ingen skygge uten lys» i august. Etterpå skal jeg renskrive Star Wars-scenariet «Exodo, Farvel» og jobbe litt mer med RATS, og så er det Hexcon hvor jeg (om alt klaffer) skal GM’e årets modulvinner fra Arcon, «3:16 – Det evige liv», samt første installasjon av «Vestvågøy-trilogien» og «Exodo, Farvel» i ferdig utgave, og etter det er det kanskje jul allerede, og mer Star Wars. Hvem vet?

I tillegg skal jeg blogge og skrive artikler. Og søke jobb. Og trene. Gudbedre.

Og så har vi ikke sofa. Lurer på hvor jeg skal jobbe med alt dette. På gulvet? I senga?

Arcon 26 er over (tema: zombier!). Jeg reiste fra grå, utrivelige Trondheim og havnet i et solrikt Oslo med 25 varmegrader og herlig tordenvær første kveld (fredag – jeg pleier å droppe torsdagene på Arcon, for da skjer det så lite om man ikke er frivillig, og jeg er ego nok til å ikke gidde det når jeg bor i en annen by). Jeg er solbrent! Au.

Som sedvanlig på Arcon spilte jeg lite (eller… «lite», se lenger nede), men traff alle jeg håpet å treffe. Det var kult å møte nye folk, og jabbe skit med gamle folk, og sove på god sofa hos Dina. Dietten er under enhver kritikk, da jeg spiste toast og Kvikklunsj i tre dager, men det var mest fordi jeg ikke gadd å vente på burgere eller gå og kjøpe meg noe sunnere. Kaffen smakte grevlingmig, så jeg holdt meg lett til cola og pepsi (men ble skuffet over at lettbrusen var utsolgt såpass tidlig på lørdag).

Det første jeg spilte på fredag var Matthijs’ påfunn «Klonene», som var et Archipelago-inspirert spill der alle deltakerne spilte kloner av samme mann. Vi hadde lapper som bestemte fysiske trekk og bakgrunnstrekk for klonene i plenum, men som kom frem etter hvert under spillets gang (vi trakk en lapp hver per scene). Sju spillere var kanskje litt mye (jeg, Dina, Martin BG, Matthijs, Magnus, Håken og Anders N), men handlinga ble kaotisk morsom. Håper det blir publisert. Etter det fikk jeg kjøpt «Love in the Time of Seid» og «The Society of Dreamers», og så traff jeg på Erling, som jeg ikke hadde sett siden HomCon i 2009. Kos.

Deretter spilte jeg siste installasjon av «Jegerne» (med Lasse som GM og Erling og to ukjente som medspillere). Det var kult! Jeg elsker «Jegerne» litt allerede. Noen endringer var kommet siden jeg prøvde det på HolmCon, men ikke mange, og vi brukte noen deler av systemet mindre enn det er meningen at man skal i lengre kampanjer.

Etter dette satt jeg i en time og mumset toast i kantina mens jeg leste Torgrims «7th Sea»-scenario, og så dro jeg hjem til Dina og lagde ferdig rollene til lørdagens «Star Wars». Deretter sov jeg. Mmm, søvn.

På lørdag sto jeg opp alt for tidlig og dro sulten og tørst til Sogn. To toast og en pepsi og en samtale med Ingvild senere så jeg lysere på tilværelsen, og dro for å GM’e «7th Sea». Jeg fikk plukke litt spillere som jeg ville, og tok med meg Jone, Martin BG, og tre andre inkludert en ung quinde som var fra Trondheim og aldri hadde vært på Arcon før. Like før avspark dukket også min gamle venn Jørn opp og slang seg med ei annen gruppe. Jeg hadde fremdeles ikke lest igjennom hele scenariet, men ad libba mye av håndteringa (handling og slikt var flott satt opp – Torgrim er flink), og det endte med at vi måtte kutte slutten kort fordi jeg skulle GM’e noe annet.

Nemlig «Star Wars: Exodo, Farvel» som jeg vant modulpitchekonkurransen med, men aldri skrev ferdig. Rollene ble ferdige natta før, og sambandsmann-rollen manglet sambands-skills. God start. Modulen ble improvisert fra ende til annen, og det inkluderte kjappe kamper med løs rundefordeling, halvsoving, prating i munnen på hverandre, og grei mangel på fokus. Dette var ikke egentlig spillernes feil, men min, siden jeg ikke var våken nok til å holde verken fokus eller stemning, og hadde tatt med sju roller, som igrunn var for mange. Modulen skal renskrives til Hexcon 2010, og da med fem roller som først tenkt. Synd på en måte, siden en av ekstrarollene viste seg å bli kulere enn flere av de originale (menig White). Mulig jeg slenger med ekstrarollene som NPC’er som man kan plukke opp dersom noen av originalrollene dør. Siden jeg har forlagt påmeldtlista, husker jeg ikke hvem som var med, annet enn Bjørn Ove, Jone, og Aleksander, og at det var to stykker som het Jon (han ene med lang o og kort n; «Jooon», liksom, ikke «Jonn»). Det virket som om spillerne hadde det gøy uansett, da, men jeg må si det er en ganske intimiderende opplevelse å være ei lita quinde på knappe 157 centimeter i et rom fullt av svære, skjeggete mainnjfolk som sikkert var eldre enn meg også. Shitcakes!

Lørdag fikk jeg endelig vært innom puben også, selv om jeg brukte nesten like mye penger på å betale meg inn som på å kjøpe øl, og at vi ble hevet ut klokka to av en streng ung mann som slo på alt for mye lys på en gang. Jeg hadde på det tidspunktet hengt sammen med Jone i tretten timer – snedig.

På søndag sto jeg opp, pratet litt mer med Dina, og stakk opp til Sogn for å si hei til folk før flyet mitt gikk. Jeg ble sittende i et par timer ute i sola sammen med Even, Martin BG, og Anders N, før jeg tok t-banen inn til sentrum sammen med Matthijs og Magnus. I etterkant av dette er jeg drøyt solbrent på begge armene, hvilket føles underlig nå, når jeg sitter oppe i Lofoten hos min far og hutrer i 8 plussgrader og regn. Senere i dag skal vi opp på et fjell og se på et ørnerede. Litt av en overgang.

Oslo er rar. Jeg prøvde å ringe etter taxi på lørdagskvelden, men måtte gi telefonen til Dina for at sjåføren skulle skjønne hva vi ville. Hva er det med Oslofolk og det å ikke forstå dialekter? Ellers er Oslo like stygg i år som jeg husker den fra tidligere. Det er ikke pent i Oslo. Spennende, interessant, mangfoldig, men ikke pent. Jeg liker t-banen, eller «metroen», som den nå skal bli hetende. Til høsten flytter flere av mine Trondheimsvenner til Oslo. Har jeg økonomi til det, kommer jeg nok til å reise ned oftere.

Til Arcons mange arrangører og frivillige vil jeg si: Tusen takk for innsatsen. Det krever faenmeg staying power å gidde å stå og selge toast til svette tullinger i zombiesminke tre-fire dager i strekk. Kudos. Absolutt.

Ellers vil jeg slenge meg på en tidligere bølge matkritikere og lokale-kritikere, og mene at Arcon bør flyttes til et sted som har kjøkken og mulighet til å fikse pub i umiddelbar nærhet. Å ha en pub som man må lete etter, og deretter betale seg inn på, er upraktisk og irriterende. Kjøkken på Arcon er en Lur Ting(TM) fordi man da kan orge noe som er bedre og sunnere å spise enn toast og burgere, og til og med lettere å servere, fordi man bare trenger å øse opp. Jeg tenker da på lapskaus, gryteretter, eller lignende. Dersom komitéen til Arcon 27 er interessert i tips eller hjelp til slikt (og man har lokaler til det), så hjelper jeg gjerne til – også med vegetariske/glutenfri alternativer for dem som er interessert i det. I knows my shit.

Et annet kritikkverdig punkt med lokalene er at alle benkene (utendørs) på Sogn var fulle av til dels skarpe spiker. Vi hadde en liten ulykke under utendørsspilling av «7th Sea» hvor en av spillerne slo kneet i en spiker under ei bordplate. Dassene er også under enhver kritikk, med løse seter (eller ingen seter i det hele tatt).

Ellers gjenstår vel bare å si takk for et trivelig Arcon. for trivelig var det okke som. Jeg ble tidvis beglodd av to unge menn som jeg kjente igjen fra Arcon i 2008, da de var barnslige under Call of Cthulhu-spillinga jeg GM’a det året. Mulig de kjente meg igjen; jeg har jo ikke akkurat vokst siden da. Den gang var de små og nasty, med bollekinn og ADHD-tendenser, i år var de blitt lange slåper med topplue i 20 varmegrader og «know it all»-blikk. Artig å se utviklinga i den nye generasjonen nerder.