Et innlegg inspirert av rollespill.info-bruker Jan-Egil, som postet et innlegg med spørsmål om utstyr man trenger (eller vil ha) til rollespill.

Selv er jeg en halvveis gammeldags rollespiller. På grunn av en del regler i D&D og Pathfinder har jeg «vokst opp» som rollespiller med bruken av battlemat (stridsduk) og miniatyrfigurer som obligatoriske hjelpemidler. Jeg er glad i kart og andre oversiktsverktøy som gir meg innsikt i hvordan ting og vesener er posisjonert i forhold til hverandre. Noen ganger betyr det stridsduk, tusjer, og figurer – andre ganger holder det med noen streker på et ark.

Jeg kjenner en del folk som synes man skal begrense bruken av miniatyrfigurer og stridsduk, fordi det minner for mye om brettspill, og det synes jeg for så vidt er en grei sak – men jeg har erfart at det er enklere for meg å visualisere avstander og posisjoner hvis jeg i det minste har et ruteark eller en tegning å forholde meg til som viser hvor ting er. Jeg er altså ikke nødvendigvis avhengig av rutenett eller heksagoner fordi reglene er så viktige, men mer fordi jeg trenger å visualisere hva som skjer.

(Samtidig tenker jeg at spill som f.eks. D&D eller Pathfinder, som har en del regler for bevegelse og handling, trenger et eller annet verktøy for å holde styr på dette og sikre at verken helter eller fiender får noen fordeler eller ulemper som kan virke avgjørende for utfallet av en kamp. Selv synes jeg det strategiske ved dette er et interessant aspekt av spillet, men skjønner at ikke alle gjør det.)

Hvilket utstyr trenger du?

Jeg sverger selv til en Chessex battlemat, og har selv en brukt vanlig en som jeg har fått av en kompis, samt en «mega-mat»som jeg har kjøpt selv (den dekker spisebordet mitt ganske bra).

2016-05-22 14.49.03

Stridsduken, sammenbrettet, med forrige spillings tegninger. I bakgrunnen står kassen med miniatyrfigurer.

Tusjene jeg bruker er av merket Staedtler Lumocolor Non-Permanent. Chessex skriver selv på sine hjemmesider at de ikke anbefaler bruk av whiteboard-tusjer på dukene sine, siden materialet er porøst. Man bør bruke vannløselig tusj. Jeg har dog funnet ut at et vanlig viskelær gjør susen hvis man slumper til å bruke feil tusjtype.

Miniatyrfigurer er stas, men du må ikke ha det. Det viktigste er at hvis du bruker en stridsduk eller annet kart, at spillerne har brikker som er lett å identifisere som sine roller, og at spilleder har brikker som er enkle å identifisere som fiender eller NPCer. Vi har brukt smågodt som fiendemarkører, slik at spillere kan spise de fiendebrikkene som rollen dreper.

For spillere av gamleskolen er post-it-lapper et must. Jeg bruker post-it-lapper til å notere ned bonuser og annet småplukk som midlertidig påvirker rollen og rollens tekniske prestasjoner.

Trykkblyant. Greit å slippe å spisse blyanten hele tiden for å kunne skrive smått. Mindre avfall – tenk grønt! Osv.

Rolleark, enten offisielle (som hører til spillet) eller egenproduserte. Det viktigste er at alt vesentlig er notert ned på arket og at det går relativt fort og greit å finne frem til det du trenger, når du trenger det. Mange offisielle ark er ikke egentlig så gode, så se det an. Selv synes jeg det er koselig med lurvete rolleark som har overlevd mange spillinger.

Til enkelte spill går det også an å bruke det digitale verktøyet HeroLab. Jeg eier lisenser til Pathfinder, Call of Cthulhu og D&D 5 selv, men bruker dem stort sett til å regne ut stats når jeg lager roller, og mindre som verktøy underveis i spilling. Dette er fordi jeg synes at laptopskjermer rundt hele bordet skaper en slags avstand til spillet, og fordi jeg vet fra jobben min som lærer at facebook og andre ting frister og tar oppmerksomhet når du først har PCen oppe. Det kan også bli kostbart å handle inn lisenser til alle kildebøkene som kommer ut innen storspill som Pathfinder.

Herolabs start

Startskjermen.

Herolabs mc heroface

Oppstart; lage en rolle til Pathfinder.

Terninger – det sier seg selv. De fleste har noen seksere liggende i et gammelt yatzy-spill eller brettspill, men de andre typene er vanskeligere å improvisere. Det finnes digitale terningrullere, selvsagt, men da får du igjen problemet med å ha PCen oppe. Noen spill bruker dog bare sekserterninger, noen bruker andre mekanikker som spillkort, tarotkort eller egne kort, og andre igjen bruker ikke slike randomiseringsverktøy i det hele tatt.

2016-05-22 14.42.53

Spesialterninger til EotE

2016-05-22 14.48.47

Spesiallagde sjansekort til Itras by (design: Håken Lid)

2016-05-22 14.49.42

FUDGE- eller FATE-terninger med kun pluss og minus.

Notisbok eller en annen måte å samle notater på kan være fantastisk. Jeg pleier å kjøpe litt snasne notisbøker med blanke sider og fint, litt solid omslag. Det kan være veldig greit å samle notatene på ett sted slik at du kan bla tilbake og se hva rollen (og spilleren) fant ut tidligere i spillet.

2016-05-22 14.42.23

Notisbok med magnetlukking og art noveau-design

For en del regler som kan være litt pes å holde styr på, finnes noen mobilapper som kan være nyttige. Til Pathfinder finnes det f.eks. en Summon Monster-app og en Spellbook-app.

Hvis man ønsker lettvinte alternativer til stridsduk til en del spesielle områder i spillet, kan det være at det finnes noen sett med kartplater man kan kjøpe. Selv har jeg et sett med skipsdekk, og et med gulvplan til et ondt tempel eller noe slikt. De er glatte, så det er mulig det går an å tegne på dem med tusjer, men jeg foretrekker å la være, for jeg vet ikke om det funker noe bra, eller om jeg får vekk tusjen.

2016-05-22 14.44.23

Offisielle Pathfinder-kartplater.

Hvis det er noe jeg har glemt, så minn meg på det i kommentarfeltet!

 

I facebook-gruppa til Rollespill.info ligger det nå en link til en artikkel på io9 om digitale hjelpemidler. Jeg har tenkt å prøve ut en del slike fremover, og se om de funker for meg.

HeroLabs er allerede kjøpt inn for ganske lenge siden, og så langt er det for så vidt tidsbesparende. Jeg bruker det til Pathfinder, og det er en del regler å holde styr på. Det som ikke er tidsbesparende, er at det ikke egentlig finnes noen måte å sortere i lange lister på – f.eks. når man skal legge inn magisk utstyr eller feats. Det finnes en søkefunksjon, men den lar deg f.eks. ikke sortere ting etter pris, eller alfabetisk. Du kan velge om alle skal ha et gratis språk som heter «common» eller om de ikke skal ha det, ikke om de kan ha et annet navn på det språket. I mange av funksjonene er det egentlig alt for mange enkeltklikk og alt for lange lister som må scrolles igjennom. Det kan bli slitsomt hvis man sitter lenge og holder på. Justerbare racial features hadde også vært kult, men går per dags dato ikke an. Dessuten kan ikke point buy på attributes justeres etter at du har lagret, lukket, og gjenåpnet en fil. Da står bare attributes slik du plasserte dem, og hvis du justerer dem så står det ikke hvor mange pb-poenger du flytter rundt på.

Likevel: jeg slipper å sitte til halsen i bøker. Gir programmet 4/6.

Så får vi se om noen av de andre programmene er bedre. Neste:

Som de fleste har fått med seg som følger med på mitt spill-virke, så spilleder jeg Pathfinder med megen møye og stor glede annenhver uke. Som et av mine bedre hjelpemidler har jeg Pathfinder OCG, som er en side der det meste av innholdet i bøkene er samlet i en søkbar wiki. Genialt, ikke sant?

Så kommer kinksene. WotC har selvsagt beholdt alle rettigheter til de gamle kampanjesettingene til D&D, hvilket gjør at man kun har flavour-materiale å gå etter om man konverterer en gammel setting til Pathfinder. Reglene vil jo ikke lenger være de samme. Paizo, som gir ut Pathfinder, har kommet unna med en god del konverteringer ved å kalle dem ved et annet navn (for eksempel genasiene fra FR, som har blitt til de fire rasene Ifrit, Oread, Sylph, og Undine).

Det som mangler nå er noen alternative raser som springer ut fra de gamle settingene, slik som FR-settingen. FR hadde ikke mindre enn tre typer dverger (fire om du telte med Duergar), tre typer halfling, ikke mindre enn fem typer alver (seks med drow), og minst to typer gnom. Fremover har jeg tenkt å prøve å legge ut mine egne konverteringer av disse typene, til glede for nye brukere. Og meg selv.

Disclaimer: Dette innholdet er ikke ment for publikasjon med den hensikt å tjene penger. Det er ment som en ressurs man kan bruke privat.

Først ut:

Wild elf

Disse alvene er mindre intellektuelle og mer instinktuelle enn vanlige alver. De er tøffere og mer vant til et liv i utemmet villmark. Vanlige regioner for disse alvene er Chondalwood, Methwood, Forest of Amtar, Misty Vale, Chessenta, Chult og The Shaar.

Endringer: +2 Dex, -2 Int, +2 Wis erstatter vanlige justeringer for alver. Alle andre regler for alver som rase gjelder som i core-materialet.

Har nettopp kjøpt meg ny laptop, og i den forbindelse skaffet meg det fantastiske GM-verktøyet Hero Labs for Pathfinder. Har riktignok ikke rukket å gjøre så mye med det så langt, men gleder meg til å lage nye NPCer til kampanjen min.

Ellers skjer det ikke så mye på spillfronten, bortsett fra at vi har fått Zelda: Skyward Sword til Wii i hus. Artig nok (og visstnok veldig stort), men jeg sliter litt med at det blir så innmari mye vifting – den datastyrte presisjonen fra de forrige spillene er rett og slett blitt forvandlet til en ulempe med et så unøyaktig verktøy som wiimoten, og jeg synes det blir mye mindre av den avslappende opplevelsen jeg har hatt med alle de foregående spillene siden Ocarina of Time. Nå blir det mest stress, og jeg føler ikke egentlig den samme entusiasmen som før. Var det slik Commodore 64-folka følte det da Nintendoen kom?

Høsten står på terskelen, og vi har allerede fått jobbet oss inn i en Pathfinder-i-Forgotten-Realms-kampanje. I den forbindelse koser jeg meg masse med å sitte og sette sammen utfordringer, bygge bipersoner, og designe hus, templer, ruiner, og huler. Noen vil kanskje si at dette er en del av det de misliker med klassiske spill; at alt er tall og ruter på papir. Dem om det.

Jeg liker kart. I går gjorde jeg ferdig et tre-etasjers hus som rollene bor i. Romdesign er gøy. Gulvplaner er gøy. Og kommer det da en innbruddstjuv, så vet du omtrent hvordan han kommer seg inn og ut. Det tar dog ganske lang tid hvis man skal gjøre det fint og nøye.

En annen løsning jeg fant da jeg bestemte meg for å google problemet, var såkalte random dungeon generators. Man må forsåvidt gjøre ganske mange forsøk om man vil ha noe spesifikt, for de kødder ikke når de skriver «random» i tittelen.

Noen fine nettsteder for denne typen ting:

Så har jeg klart å melde meg som arrangør på årets Hexcon. Tidligere begynte jeg på en trilogi til Draug, men denne har jeg blitt nødt til å legge til side midlertidig fordi den rett og slett krever for mye arbeid å ferdigstille akkurat nå. I stedet stiller jeg med en lettbeint modul i Pathfinder (D&D 3.75 for de uinnvidde).

Hvorfor Pathfinder? Vel, i hovedsak fordi jeg allerede kjører en kampanje i systemet, så det er enkelt å ta et eventyr knyttet opp mot den, finpusse det, lage noen roller, og så kjøre i gang. Det blir verre å sette til side hverdagsspillinga for å skrive et helt separat eventyr. Like kjedelig som fiskepinner til middag? Neisj. Det tror jeg ikke.

Nå er ikke Hexcon før i november, men det er vel aldri for tidlig å glede seg? Programmet forteller også at Rune stiller med opptil tre moduler, så her bør det være nok kvalitetspuljer. Nedsiden blir selvsagt at arrangementet i år ligger på Charlottenlund, som er milevis unna alt som smaker av sivilisasjon. Få tilbake Rosenborg!

I påskeferien hadde jeg besøk av noen gamle venner som har flyttet sørpå. Dette er gutter som i sin tid var med og introduserte meg til rollespill – fine, fine guttene. Vi tok Pathfindersystemet og lagde en spilling basert i Forgotten Realms, settingen vi spilte i filler og gjenoppfant den gangen vi var unge studenter som klarte å få av minst ei spilling i måneden.

Opplevelsen ga meg nuv til å gå tilbake til røttene. Pathfinder er kanskje et «nytt» system, men det er det nærmeste jeg kommer D&D slik jeg elsker det.

Jeg føler meg hjemme i Forgotten Realms. Akkurat som Star Wars sitt «expanded universe» inneholder det en god porsjon makkverk, men om man bare rører litt rundt og krydrer med sine egne ting, er det fremdeles en av de rikeste settingene jeg har vært borti.

Da får det bare være om det er d20, levelbasert, og ikke «progressivt nok». Det knuger fremdeles mitt hjerte med en +100 Grapple score. Eller CMB, som det heter nå.

Jeg er hjemme.

Muuu-sene, da. Sånne som gir inspirasjon. Ikke sånne som sier pip og spiser ost. En legende forteller at den makedonske kongen Pierus oppkalte de ni døtrene sine etter de ni musene, fordi han mente at de var like inspirerende. Han utfordret musene til en konkurranse mot døtrene, hvilket endte i at døtrene ble forvandlet til skjærer.

Jeg synes igrunn jeg har mest skjærer om dagen. Jeg har flere prosjekter på tapetet, men 65% jobb og 100% studier ved siden av ser ut til å ta nuven av det meste. Dette er ting jeg har planer om å gjøre:

  • Delta i R.I.S.K.
  • Skrive en anmeldelse av Pathfinder-scenariet Carnival of Tears
  • Renskrive RATS til bokform og gi det ut
  • Spille mer RATS
  • Skrive en scenariosamling eller eventyr-tråd til RATS
  • Skrive videre på ei bok
  • Lage to sider til Imagonem i papirformat
  • Lage noe som kan stå i Playground Magazine en gang
  • Kjøpe og lese Nordic Larp
  • Reise to ganger til Oslo; først i vinterferien, deretter til HolmCon 24.-27. mars

Jeg synes liksom det mest presserende må være å jobbe med RATS, få av noe mer materiale og renskrive skiten. Men det er et sånt ork. (Pun not intended.)

Kom arbeidslyst og treng deg på! Her skal du motstand finne!

Det er lite rollespilling om dagen. Det vil si at det er lite sitting rundt et bord mens man mumser snop og ruller terninger sammen med folk. Sist var Star Wars tirsdag den 9. november, og neste gang blir heldigvis Pathfinder i morgen kveld. Jeg innser at mer og mer spilling blir skjøvet til side for å gi rom til andre aktiviteter. Det blir vanskeligere og vanskeligere å samle fem mennesker på samme kveld.

Samtidig har jeg fått meg noen nye venner som bor i helt andre tidssoner. Hvilket vil si at online-spillinga tidvis blir punktert av at folk i andre land må sove når jeg står opp. Online-spilling er spennende; kanskje aller mest fordi man har lenger tid til å planlegge hva man skal si og gjøre, som passer min introverte personlighet veldig godt. Dessverre vil det si at jeg noen ganger blir sittende og klikke på «refresh» bare for å se om det har dukket opp noen nye meldinger. Det er en sykdom på lik linje med pakkesporing.

In other news; Rune er i gang med å lage rolleark til RATS. Resultatet kan uten tvil beskues når det er ferdig – jeg kommer (med Runes tillatelse) til å legge ut arkene i nedlastbar form enten her på bloggen, eller på wikien. Er litt usikker på om ikke-medlemmer av wikien kan laste ned fra den. Det gjenstår å se.

Her om dagen hanvet jeg i en stillingskrig av en diskusjon med ei venninne om D&D versus Warhammer FRPG. Det er her, for ordens skyld, snakk om D&D 3.5 versus den forrige utgaven av Warhammer (2nd edition? Jeg aner ikke. Den forrige).

Grunnlaget var at hun rådspurte meg i sitt forsøk på å lage en sorcerer til en kampanje satt i 3.5s Eberron-setting. Det må nevnes at denne unge kvinnen har spilt D&D mange ganger, men aldri likt det, og aldri satt seg skikkelig inn i regler og konvensjoner. Det er for så vidt helt fair enough, for jeg har nesten samme forhold til Warhammer. Problemet ligger i at hun simpelthen elsker Warhammer, mens mitt hjerte slår for D&D.

Begge systemene, slik jeg ser det, er tungrodde og håpløst regeltekniske. Der D&D har klasse- og levelsystemet, har tidligere utgaver av Warhammer et begrensende karrieresystem. Der raser i D&D er håpløse twists på Tolkiens alver og dverger, har Warhammers dverger hanekam og lar ikke kvinnfolka sine forlate fjellet. Man slår terning for alt og ingenting, det er vanskelig å være flink til noe, og man kan ikke alltid velge å være flink til et sett med ferdigheter som regelboka ikke mener passer sammen.

Mitt gode forhold til D&D er dog farget av at jeg har hatt gode spillinger med gode medspillere hele veien, der settingverdenene har interessert meg, mens jeg har spilt Warhammer (sørgerlig?) sjelden og har et inntrykk av settingverdenen som traurig og uspennende. Mitt gode forhold til D&D har m.a.o. mindre å gjøre med hvorvidt systemet er så forbanna brilliant. For det er det ikke. Men det er en illusjon at Warhammer er så mye bedre, i mine øyne.

Mange av D&Ds problemer føler jeg har blitt løst med inntoget til Pathfinder, eller «D&D 3.75», som fremdeles er levelbasert og trasig, men som har oppdatert en del helt håpløse ting og gitt spillet et mye mer versatilt klassesystem, bl.a. Nye Warhammer har også gjort spillopplevelsen bedre ifølge de jeg kjenner som har spilt det. Forskjellen er kanskje at D&D 4.0, som er laget av WotC, bare har økt innslagene av «dataspillelementer» og økt number crunch-effekten folk mislikte med 3.5, mens Pathfinder, laget av uavhengige Paizo, har forbedret og fremhevet de sidene ved produktet som allerede var elsket. Nye Warhammer kan jeg si mindre om, men et av fordelene er visstnok at det er mer oversiktlig nå enn tidligere, hvilket høres flott ut, for gamle Warhammer var rimelig rotete.

Jeg har ikke noen konklusjon, egentlig. Jeg ville bare få sagt at det er flott at man har begge spillene, at man kan velge hvilken regelmyr man vil trø seg blaut i, og at man har det moro mens man gjør det. Ellers er det ikke verd det. Men – ikke prøv å fortelle andre hva de IKKE har det gøy med! Det vet de best selv.