Har ikke spilt rollespill siden JUNI! Flighlknvslknfvjknkjnjcv!

(Play by post og Munchkin Conan gjelder altså ikke.)

This post is in English in case some of the foreign guests want to read it. Hooray!

The seventh HolmCon is my third I think. The con has grown since then and though some people are always expected to participate, there are a lot who can’t come and a lot who comes along who’ve never been before. This year even a few people I didn’t know and can’t remember the names of.

Friday:

I hitched a ride to Holmestrand with Aleksander and Rasmus. I liked not having to rely on the train and also my crappy memory of which bus to take and where to get off. Instead I dozed off in the car.

When we got there there was an official opening, sort of, and then on to the games! My first game was a traditional Swedish fantasy RPG run by the resident Swede.

Drakar och Demonar: Trudvang (Dragons and Demons)

This game is written in Swedish and seems to be a proper, traditional, standard fantasy game. You have brave warriors, thieves, priests, and so on. I played an 807-year-old elf, but he/she got to do very little in the game mainly because I was very tired, didn’t understand the system, was overlooked whenever I tried to state that I was doing something, and sat next to Tomas who (in all fairness) has a very, very loud voice.

Sad to say, I wasn’t very impressed – especially not after Torgrim told me that this wasn’t even the latest edition of the game (the latest edition is stripped of unneccessary rules, he says). What I did enjoy was the story, which seemed really exciting, and Magnus’s portrayal of the Storm priest. The game master was also a very sweet fellow and of course I always find the Swedish language both hilarious and quite beautiful.

Dice roll: 25 (on 7d6)

After DoD I just hung around, seeing as nothing could really pull me out of my tired stupor that had come with listening to my friend Frida make ice cream in her kitchen at two a.m.the night before when I was supposed to be sleeping in her living room. I love Frida but her planning is sometimes a bit off. Still, I didn’t mind because I had the next day off anyway.

Me and Karina settled in the appointed girls’ room on the second floor and I pumped the air mattress for poor Eevi who didn’t get a bed. After that I felt very manly and strong, because MAN that was exhausting! I slept like a very sleepy log after that.

Saturday:

Breakfast! I was in charge of the bacon and that went very slowly, with me having to swat away guys wanting to take a helping before it was all finished. Pow! Kitchen power. I missed mayonnaise but that was the only think that bothered me.

Then the first order of games started, but with me, Haakon, Aleksander, and Rasmus going to the store to get dinner supplies I missed the start of Fabula and had to skip it. Instead I played the RPG poem Catherine – a game about care, one of Matthijs’s smaller, slightly controversial games.

Catherine – a game about care

I played this with Karina. The characters were father and daughter, and the scenes were set through cards with descriptions. I played the child, Catherine, who had Downs Syndrome. Karina played her father, Chris. We had a couple of touching moments and I used my slight insight into the topic of Downs to try and play Catherine realistically. Sadly we skipped out on a few possibilities for traumatic events because I had decided to play Catherine as a very sweet child.

The discussion afterwards with the two other paires who played it at the same time, was interesting.

Dice roll: 35 (on 7d6)

Neuroshima Hex!

After that I played a board game with Matthijs, Michael, and Haakon. I managed not to lose! Neuroshima Hex! is a Polish tactical board game where you need to protect a base on a map of hexes by playing tiles of soldiers or other effects that attack the enemy bases or nullifies enemy threats. The game is a board game version of the RPG Neuroshima, heavily inspired by Fallout, Mad Max, and similarly themed media.

Dice roll: 34 (on 7d6)

After this, it was five o’clock and I was in charge of dinner. Chili! I recruited Haakon to help me fry up some mince meat (2,4 kilos!) in batches. He was followed by Aapo, one of the resident Finns, who kept me entertained for an hour with small talk over the frying pans (plural). Karina helped with the chopping and saved my eyes from dying an oniony death.

Sadly there was only three heater plates on Matthijs’s stove (how does he DO that living with a wife and three kids? Or are there four?) so I had to cook the rice and one pan of chili while waiting to put the other one on until the rice was done.

Recipe for sweet potato chili (enough to feed a small con)

  • 2,4-2,5 kilos of mince meat or meat cut into small pieces
  • 4 medium yellow onions, chopped
  • 4 large red peppers, chopped
  • 7-8 large sweet potatoes (yams), diced
  • 3 zucchinis, diced
  • 6-7 cans of crushed tomatoes
  • 4 cans of corn, including the juice
  • 5 packs of spice mix with smoky flavour (or substitute 400-500 grams of meat for the same amount of bacon)
  • 3 large red chili peppers, finely chopped
  • 4 whole garlics, finely chopped
  • fresh cilantro, chopped
  • cooking oil for frying (olive or corn oil)
  • salt to taste
  • Spanish pepper (cayenne) to taste
  • 2 cans of Guinness or Kilkenny ale
  • 1 portion of rice for each person
  • 3 boxes of crème fraîche (for each person to mix a spoon into his chili if he wants)

Fry up the meat (including the bacon if you choose to go in that direction – we didn’t because of a Jewish guest!) in portions in a hot pan. Divide into two large pots. Oil the pan up and fry garlic, onions, and peppers in portions and divide between pots. Add chopped zucchini, potatoes, tomatoes, chili peppers, and corn, and the spice mix. Add the ale and a little water if necessary. Put lids on the pots and boil, then simmer for about an hour. Check sometimes if it needs more salt or Spanish pepper. Shake the pot a little or stir the chili at times to prevent it from burning and make sure all pieces are cooked equally. Chech if it’s done by forking a piece of potato – it should be soft. At the very end, add chopped cilantro and stir. Boil the rice on the side. Serve with an optional helping of crème fraîche.

After dinner I got a tremenduous round of applause and a lot of pats on the back. I was a happy camper.

Onwards to:

Nerd Karaoke

Ole Peder had arranged a playlist on Spotify as well as a mic for singing along. The songs were for a large part Weird Al or Monty Python, and the rest I had barely heard of before. Still, I enjoyed listening to the show.

Dice roll: 30 (on 7d6)

RATS

After the karaoke I took my five brave players to try out my own game, RATS. Matthijs was too tired to pay attention to the rules lecture (understandable, really) so he dropped out and I had Torgrim, Jørn A., Olav, and Ken along for a ride. Ken played a historian called Archimedes, Jørn played a fish mutant called Omega-3, Torgrim played a telepanimus who never manifested, and Olav played an Arche with a bird totem. Their mission: To put a solar panel into the rays of sun coming through a grate in the roof of the Underworld – without the panel getting stolen or themselves getting killed.

As Torgrim started to nod off around midnight we decided to call quits and I had some helpful advice on rules.

Dice roll: 30 (on 7d6)

After that we went upstairs to talk thrash about White Wolf. I had some Chunky Monkey ice cream and listened to the small talk until the Swede wanted to sleep on our sofa and we moved the talk to the kitchen table where it died around four a.m.

I slept like the dead.

Sunday:

I woke as Matthijs rapped on our door, from a dream about my friend being pregnant and being zapped with a sort of machine that made her unpregnant. Not have an abortion, but be unpregnant. Useful! Too bad it was only a dream.

I didn’t sign up for anything on Sunday since I was a bit panicked about having to catch my flight home – even if the plane didn’t leave until half past four from the nearest airport. So instead I sat with my laptop by the Dresden Files table and made posts for Rondak’s Portal while eating a panna cotta. Then I played another board game:

Diamant (Diamond)

Played this board game (or rather, card game) with Anders N., Matthijs, and Fredrik – and I won! The goal was to get as many diamonds as possible. I got 34.

The game is set up by placing cards on the table which signify rooms in a cave or mine. Each card portrays either a number of diamonds or a threat. For each room the players must decide if they want to call it quits (and get to keep their diamonds) or go further in. If two equal threat cards are placed in the same cave or mine, everyone in it will die and lose their diamonds. I did quite well for a first-timer I think.

Dice roll: 33 (on 7d6)

Compared to previous years I played very few games and did a lot more hard work. But I think it was nice and I got to meet a lot of lovely people, as usual. HolmCon is starting to become a real tradition for me, something only to be skipped in a crisis.

The ban on T-shirts still seems a little unnecessary, but unlike a few of my stuck up friends (who seem to be hating HolmCon on the somewhat incorrect notion that it’s pretentious and elitist, and their opinion that banning T-shirts is wrong), I can have fun without a T-shirt… but wearing other clothes, of course.

Hva denne tittelen har med noe som helst å gjøre, vet jeg ikke. Temaet er vel mer over de dybe sjøe. Altså USA. Jeg har brukt en del tid på Rondak’s Portal i det siste, og der har jeg virkelig lært hvor mange skrullinger som finnes der ute.

Blant annet har jeg satt opp to kampanjer basert på en Firefly/Star Wars-hybrid. Kampanjene er like i utgangspunktet, og har detaljerte lister over hva slags karakterer som er akseptable. F.eks. vil jeg ikke ha noen til å spille droide, ewok, eller noen aliens som har språkproblemer (wookiee, gamorrean, osv.), jeg vil ikke at folk skal genderbende (spille motsatt kjønn – don’t get me started on why), jeg vil ha troverdige konsepter, og jeg vil ha et lojalitetsforhold mellom rollene, siden de skal spille medlemmer av mannskapet på et romskip. Klare, greie regler. Likevel greier jeg å få noen ganske sære konsepter i fanget.

Jeg nevner i fleng:

  • Den andre eneste overlevende Mandalorian (hint: når de sier at Boba Fett var den eneste, så var han den eneste!)
  • En psykotisk droide med sverdarm
  • En voldelig pellefant (ortolaner) med psykotiske problemer som går på medisiner mot det
  • En antisosial, voldelig, maskert, genmanipulert kloning som er utstøtt av klanen sin

Noen ganger har jeg lyst til å be disse folkene om å lære seg å bruke sosiale antenner. Men det ville vel bare føre til en hatstorm uten like. De er svært hevngjerrige, disse nettspillerne. Jeg vurdere å gjøre en artikkel om det, men jeg ville vel strengt tatt bare fornærmet 70% av dem.

Oh well.

Det er lite rollespilling om dagen. Det vil si at det er lite sitting rundt et bord mens man mumser snop og ruller terninger sammen med folk. Sist var Star Wars tirsdag den 9. november, og neste gang blir heldigvis Pathfinder i morgen kveld. Jeg innser at mer og mer spilling blir skjøvet til side for å gi rom til andre aktiviteter. Det blir vanskeligere og vanskeligere å samle fem mennesker på samme kveld.

Samtidig har jeg fått meg noen nye venner som bor i helt andre tidssoner. Hvilket vil si at online-spillinga tidvis blir punktert av at folk i andre land må sove når jeg står opp. Online-spilling er spennende; kanskje aller mest fordi man har lenger tid til å planlegge hva man skal si og gjøre, som passer min introverte personlighet veldig godt. Dessverre vil det si at jeg noen ganger blir sittende og klikke på «refresh» bare for å se om det har dukket opp noen nye meldinger. Det er en sykdom på lik linje med pakkesporing.

In other news; Rune er i gang med å lage rolleark til RATS. Resultatet kan uten tvil beskues når det er ferdig – jeg kommer (med Runes tillatelse) til å legge ut arkene i nedlastbar form enten her på bloggen, eller på wikien. Er litt usikker på om ikke-medlemmer av wikien kan laste ned fra den. Det gjenstår å se.

Så nå har jeg spilt Fable III. Og da mener jeg selvsagt at jeg har spilt ferdig den delen av spillet som har et plott, og kommet til epilogen, om man kan kalle den det, hvor jeg springer rundt og samler de siste acheivementsene. Det er jo et Xbox-spill, tross alt.

Fable III er kult. Det er morsomt, har fin grafikk, og relativt enkel og grei mekanikk. Men må det være så gudsjammerlig enspora? For et spill som anstrenger seg veldig for å ligne på et «rollespill», er det helt ekstremt hvor mange fellestrekk det har med f.eks. NSB. Det glødende sporet som viser veien til plottet er tilbake, og det er jo praktisk, men det hender det bare blir borte – og da er poenget borte med det. Du kan gjennom hele spillet velge mellom onde og gode beslutninger, men du er uansett en «Helt», og det får få konsekvenser annet enn hva slags oppdrag du kanskje får velge blant. Dialogen er den samme uansett, eller… dialog og dialog, enkefru Blom. Det eneste som trøster der er at karakterenes stemmer kommer fra kjente og gode skuespillere som Stephen Fry, John Cleese, og Ben Kingsley.

Poenget med spillet er å bli konge (eller dronning) i stedet for kongen, ved å lage revolusjon. Kjønn gjør ingen forskjell for spillet what so ever annet enn at noen artige gnomer roper kjønnsdiskriminerende ting til deg hvis du spiller dame. Det er ingen overraskelse at du blir konge eller dronning til slutt uanfaen. Det som er problemet er at spillet ikke er slutt etterpå – det fortsetter, til du har klart å beskytte landet ditt fra en trussel utenfra… og da er det vel slutt?

Hå nei.

Spillet fortsetter, men nå uten verken mål eller mening. Det vil si, noen av plottene du kan løse og dingsene du kan samle opp, får du ikke tak i før hovedplottet er løst… men hvorfor skal du da ønske å gjøre dem ferdig? Du har jo klart ditt livsmål!

Det verste med spillet er at det ikke finnes noen pausemeny, noen kart, eller noen inventory screen. Du kan f.eks. kun bære med det 10 food items av gangen, og bare én type. Du kan altså ikke ha en variert diett slik som i Fable II. Du kan heller ikke selge ubrukelig stæsj hvor som helst, men må innom en av tre pawn shops i spillets verden. Det finnes heller ikke noe navigerbart og presist kart over hvert område, så om retningssansen ruster, risikerer du at du roter deg bort og ikke finner ræva di med begge hender.

Mye av moroa med spillet mistenker jeg er co-op over Xbox Live, og siden min Xbox ikke er koblet på nett ennå, gikk jeg glipp av de bitene. Vi får se om noen jeg kjenner kjøper spillet, og jeg får koblet meg opp så vi kan lage barn sammen på en måte som ikke pisser off eventuelle kjærester i det virkelige liv.

Misforstå meg rett, forøvrig: Fable III er kjempegøy å spille – i en periode. Det er verd kjøpet. Bare ikke forvent noen revolusjon. 😉

Så etter at jeg hadde spilt ferdig, fikk jeg mer tid til overs for Rondak’s Portal, en samleside for online-rollespilling via message boards. Portalen virker (etter to ukers bruk) som en samlende side, et slags fellesskap der man møtes og spiller via poster fra over hele verden.

Problemet med portalen er at opplegget ble laget på nittitallet og ennå ikke er renovert. Layouten er noe bare en mor kan elske; håpløst stygg, klønete, og tungvindt. F.eks. brukes fortsatt html-tags i postskriving, og det er ingen hurtigtaster eller lignende til å formatere poster med. Det er også lestt å poste over hverandre. Starter du et svar i en tråd, og noen andre starter svaret etter deg, men leverer før deg, blir ikke deres svar inkludert i «tidligere»-oppsummeringen i din post. Dette fører til store mengder sletting or re-posting og er mildt sagt jævlig irriterende.

En annen ting: Menn som spiller kvinner. Jeg snakker til dere. Slutt å spille kvinnene som om de var seksuelle fantasier du hadde da du nettop hadde fått dun på rognposen! Jeg mener det! Vanlige jenter trekker ikke ned glidelåsen for å vise kløfta, turner på upassende steder for å vise hvor langt hun kan spre bena, og synes det er gøy når tilfeldige mannlige biroller slever og mister balansen på plant underlag på grunn av det. Du spiller ikke en kvinne, du spiller en runk! Ta deg sammen.

Det var alt for i dag.

Da har jeg endelig ferdigstilt en spillbar versjon av RATS, spillet jeg har snakket ganske lenge om å gjøre ferdig. Settingmaterialet er ikke komplett, men jeg har likevel lansert en wiki for spillet, komplett med regelsystem.

Ta gjerne en titt.

In other news: Draug-modulen jeg skal kjøre på Hexcon i morgen er selvsagt ikke ferdigskrevet. Min vane tro er den dog ferdig i hodet mitt, og vil fortsatt bli kjørt.

Jeg har også blitt medlem av forumspillportalen Rondak’s Portal. Noe må man ha å gjøre når man ikke har tid til å løpe fra spilling til spilling lenger.