Etter en strabasiøs og veldig, veldig, veldig, veldig (OK, dere skjønner greia) slitsom vår, greide jeg til slutt å komme meg på Arcon 29. Etter å ha hatt andre folks eksamen i to måneder, var det et svett slit å bli ferdig med min egen rollespillmodul, men det var verd det når jeg fikk en sweet te-/kaffekopp og arrangørskjorte gratis. Borte på rollespill.info, der jeg forøvrig henger på forumet (n4f sitt forum er SÅ 2012), ser jeg at Michael S har kommet meg i forkjøpet med rapporten fra con’en, men jeg tror min uansett blir litt annerledes.

For de som absolutt ikke følger med og bor under f.eks. en stein eller lignende trangt og mørkt sted, så foregår Arcon hvert år i slutten av juni, i de siste årene på Sogn vgs i Oslo. Der bedriver man bl.a. rollespill, brettspill, miniatyrspill, kortspill, cosplay, spilldesign, auksjon av nerdestøff, og spørrekonkurranse. Bare for å nevne noe, lizm.

En del ting var annerledes i år, fra sist jeg var på Arcon (det var i 2010): Det var betalingsterminaler i kantina og puben, men aberet var at de virket sånn omtrent 30% av tida. Det var te-bar (godt initiativ, Fred!), og selv om jeg ikke drikker te var det fine kopper vi arrangører fikk (og andre kunne kjøpe) som ga tilgang på gratis te, så mye man kunne drikke, hele helga. Varmelamper i pubteltet var også nytt, og dessuten supert! Det som var litt svakere i år enn tidligere, var mattilbudet – ofte måtte man vente ganske lenge både på burgere, toast, vafler, osv. Jeg så en spiller med matboks, og det tror jeg nok var godt tenkt av ham. Brus og annen drikke var det derimot flust med, heldigvis. Gopherne (de frivillige) var flinke, selv om teknologien og stabsstørrelsen innimellom jobbet imot dem. All ære.

OBS! Jeg har lagt inn et bilde lenger nede. Hvis noen kjenner seg selv igjen og ikke vil ha bildet sitt her, si fra! Da tar jeg bort ansiktene (eller hele bildet).

Uka i forveien:

Ingvild ringer meg fra programutvalget og spør om jeg faktisk har tenkt å, tja, dukke opp eller betale eller noe annet sjokkerende. Jeg bekrefter stresset at jeg har tenkt å komme, jeg skal sette opp en modul, jeg skal delta i paneldebatt, men jeg må betale i døra fordi betalingsfristen har passert meg som Bippe Stankelbein passerer Per Ulv. Matthijs sender meg sms og spør om han kan få en kopi av modulen, for han skal være spilleder. Jeg blir mer svett, men lover å prøve å få til noe. «Hva har du gjort?!» skriker hjernen min til meg. «Hold kjeft,» svarer jeg, med overdreven selvtillit.

Fredag

Con’en startet fredag, men siden jeg var i avslutning på jobb og tok flyet så sent som 18:20, bestemte jeg meg for å ikke dra oppover, men holde meg på Hotel Mørland (leiligheten til en kompis) på Grünerløkka og skrive modulen min på en måte som gjør at den er forståelig for andre. Jeg satt oppe til halv to, og ble ikke ferdig.

Lørdag

Opp og hopp klokka åtte! Hvem trenger ferie? Sove kan man gjøre når man er død, osv.

Jeg dro oppover straks, for å rekke å skrive meg inn og betale før debatten. Kø og atter kø! Møtte Karianne med en gang, og fulgte Ragnhild til debatten. Den ene debattanten dukket ikke opp, men Ragnhild oppgraderte fra ordstyrer til debattant, og vi fikk til en presentasjonsrunde og noen spørsmålsrunder. Jeg vet ikke helt hva vi fikk utav det, men jeg fikk føle meg viktig i noen minutter i det minste.

Kom dautrøtt ned i kantina, kjøpte burger, sto i kø, og møtte Matthijs, Magnus, Morten, Michael E, Anders, pluss pluss til friform-samtale ute i skolegården. Jeg trakk meg unna etter hvert fordi jeg ikke egentlig kan bidra med så mye i første omgang. Jeg hang en del ved bordet til Brettspillskaperlauget, og snakket med Hans Marius der, som satt og tegnet katter til spillkonseptet Katastrofe – veldig hyggelig, og veldig fine tegninger! Jeg lokaliserte også etter hvert Ingvild, som mesterlig terroriserte noen i informasjonen så jeg kunne få den gratis koppen min. Jeg kikket på programmet og skrev meg på Torgrim sin Deadlands-pulje klokka fire. I mellomtiden ble det å forsøke et spill som gikk ut på å balansere noen brikker slik at det så ut som et tre.

Full kons!

Deadlands ble mye bedre enn jeg forventet, selv om det var enkelte hiccups. Jeg fikk ha Jørn som GM og spille i tospann med Michael E, modulen var kul, og jeg klarte å ikke dø av trøtthet. Score! Modulen handlet om en gjeng roller hvis navn var ekstremt usubtile henspilninger på navn fra A Song of Ice and Fire.

Etterpå gikk vi i puben, hvor jeg møtte flere kjente. Dessverre ble Jørn og min sin mimring om gamle dager avbrutt av at andre folk skulle snakke med oss, men vi fikk i det minste spilt Win Lose Banana, verdens enkleste kortspill: Man har tre kort, som heter Win, Lose, og Banana. Kortene deles ut til de tre spillerne, og den som får Win, skal si fra med en gang. Deretter skal Lose og Banana (uten å vise kortene) begge argumentere for at de er den som har Banana-kortet. Hvis Win velger Banana, vinner både Win og Banana. Hvis Win velger Lose, vinner Lose. Artig i omtrent ti minutter før det ble gammelt.

Jeg tok siste banen hjem for å skrive mer modul, og satt oppe til to denne gangen. Jeg ble fremdeles ikke ferdig.

Søndag

Min pulje skulle være klokka ti, og det ble et helvetes stress for å komme oppover litt før så jeg kunne spise frokost og hive innpå noe kaffe før start. Jeg satt hypnotisert i en halvtime og så på at Matthijs og sønnen hans spilte et lite brettspill, før jeg fikk summa meg til å få modulen min skrevet ut så jeg kunne kjøre den uten laptop. Modulen manglet fremdeles slutt, men jeg hadde tenkt ut noe greier, og var så klar som man kan få blitt i min situasjon.

Jeg hentet lista med over ti påmeldte, og gikk til rommet. Jeg satt oppe på rommet i ti minutter før førstemann kom, Morten. Vi jabba litt skit før vi fant ut at ingen andre så ut til å huske at de hadde meldt seg på. Så dukket Ken og Michael E opp, og vi spilte med tre i stedet for fire. Det gikk jo på et vis, og jeg fikk verdifull input underveis. Det hører med til historien at spillet var mitt eget Morgenfri, som jeg ikke har sett skikkelig på siden 2011, og som dermed hadde noen høl i mekanikken sin. Tips til lapping av disse ble notert (takk, gutter!) og jeg har fått ny giv til å ta litt fatt på spillet igjen. Watch this page, lizm.

Etterpå møtte jeg Magnus og Michael S i kantina, og jeg ble spurt om å være med og spille Dungeon World, som er D&D med Apocalypse World-regler. Siden jeg var i like god form som ei gammel vestlandslefse, måtte jeg bestikkes med toast for å orke. Valget mellom å stå i kø for å kjøpe mat, eller å få gratis mat, med en gang, PLUSS spilling – det var et enkelt valg. Spillet var kult nok, men som gammel D&D– og Pathfinder-veteran, ser jeg ikke helt behovet for den typen spill. Kanskje er det greit for å introdusere barn til rollespill, for jeg synes at gutten til Matthijs var en av de spillerne som gjorde det skarpest da vi holdt på.

Etterpå ble det en omgang brettspill i kantina, nemlig Smallworld, som jeg personlig syntes var skikkelig morsomt. Jeg er altså uenig med Michael S. 😉

En hobbit fra Smallworld, bevæpnet med huggert og en +5 spekepølse.

Kvelden endte i puben, hvor jeg var blitt presset til å spille verdens dårligste rollespill – Starchildren, spillet om androgyne, supersexy aliens som kommer til en fremtidig jord for å redde verden med Rock n’ Roll. Alt var håpløst med det spillet, men jeg tror det funka såpass bra fordi vi var overtrøtte/fulle/dumme/all of the above. Spillet regenererte fort til roping og veiving med armene. Til slutt dro jeg hjem med feil taxi og den egentlige taxisjåføren truet meg med regning i posten fordi jeg hadde dratt fra ham. Forståelig! Det var jo litt kukete gjort av meg, men jeg var for trøtt til å bry meg.

Mandag

Møtte opp senere enn før, nemlig nærmere elleve. Fant Anders, Erlend og Lasse i skolegården, og så på terningkastekonkurransen. Deretter spilte jeg Guilliotine med Anders, Torgrim, og noen til før jeg gikk litt lei av spill og konsentrerte meg om burgere og snop. Deretter fulgte finalen i spørrekonkurransen, som jeg var meddommer i. Det var også gøy. Jeg hang litt rundt etterpå, men var blitt ganske mør i knollen av alt det sosiale samværet, så jeg stakk tidlig etter avslutningsseremonien.

Mandag kveld ble tilbragt med gode, gamle Vero på Oslo Mek – et sted jeg må tilbake til neste gang jeg er der nede.

Oppsummering

En vellykket helg. Det er ikke så mye mer å si. Jeg er glad det finnes internett, ellers hadde jeg ikke hatt så mange fine folk å treffe hver gang jeg kommer nedover til hovedstaden. Da hadde jeg kanskje latt meg avskrekke av de som stiller seg innenfor komfortsonen min, de som kaller meg «lille frøken» (jeg er tross at snart 33 år, hallo!), spillerne som ikke dukker opp, de som ikke kan reglene, de som insisterer på å snakke engelsk når alle andre snakker norsk, de som tror at å rope høyest er å spille best, osv. I stedet har jeg alltid noen å prate med, fremmede mennesker med noenlunde samme interesser som meg kan slå av en prat og lære meg et nytt spill, eller jeg lærer dem noe nytt. Kvaliteten på arrangementene er alltid varierende, mine inkludert, men vi gjør tross alt det viktigste: Vi kommer oss opp av kjellerne, ut av leilighetene, vi møtes, og vi snakker og spiller sammen.

Hvem sa at nerder er asosiale?

Jeg er ikke død. Jeg bare later som.

Saken er at etter at internettet kom tilbake i oktober i fjor, så har jobb og studier bare hopet seg opp og det har blitt litt lite av alt som er morsomt og for mye av alt annet. Forholdene er ikke bedre nå, bortsett fra denne uka, for da har jeg vinterferie. (Før du begynner å snakke om de «heldige lærerne», kan jeg røpe at jeg har 50 stiler og 60 korttekster å komme igjennom i løpet av ferien.)

Trist som det enn kan være har jeg dermed ingen energi igjen til å komme meg på verken JenteCon eller HolmCon til helga. Vinterferien skal brukes til – foruten all rettinga – å få spilt litt rollespill. Sove litt. Hente seg inn.

Saken er nemlig den at jeg har tenkt meg på Arcon. Men jeg må først vite at jeg får ta meg fri den fredagen og at jeg ikke må på planleggingsdag mandagen etter. Jeg har også tenkt å sette opp mitt eget spill – gisp!

Det stemmer. Morgenfri skal foreligge i en brukbar versjon og jeg skal ha et ferdigskrevet scenario til Arcon. Ingen andre enn meg vil sannsynligvis være i stand til å kjøre det, og jeg kan dermed vinke modulkonkurransen farvel, men det gjør ikke så mye. I’m not in it for the glory. Eller, jo, litt. Men ikke så mye.

Ellers arrangerer jeg ikke mindre enn to laiver: An Evening on Newhall 4. mai, en laiv i Firefly-universet. Og en annen laiv som ikke har navn ennå, som skal avholdes siste helga i juli. Avvent mer info.

Peace out.

Så har jeg klart å melde meg som arrangør på årets Hexcon. Tidligere begynte jeg på en trilogi til Draug, men denne har jeg blitt nødt til å legge til side midlertidig fordi den rett og slett krever for mye arbeid å ferdigstille akkurat nå. I stedet stiller jeg med en lettbeint modul i Pathfinder (D&D 3.75 for de uinnvidde).

Hvorfor Pathfinder? Vel, i hovedsak fordi jeg allerede kjører en kampanje i systemet, så det er enkelt å ta et eventyr knyttet opp mot den, finpusse det, lage noen roller, og så kjøre i gang. Det blir verre å sette til side hverdagsspillinga for å skrive et helt separat eventyr. Like kjedelig som fiskepinner til middag? Neisj. Det tror jeg ikke.

Nå er ikke Hexcon før i november, men det er vel aldri for tidlig å glede seg? Programmet forteller også at Rune stiller med opptil tre moduler, så her bør det være nok kvalitetspuljer. Nedsiden blir selvsagt at arrangementet i år ligger på Charlottenlund, som er milevis unna alt som smaker av sivilisasjon. Få tilbake Rosenborg!

Det er vel noen – i hovedsak kanskje to eller tre personer – som lurer på hva jeg pusler med av spillskaping om dagen. Hvor det blir av ferdigstillelsen av RATS, for eksempel, eller om jeg gjør noe med Morgenfri.

Svaret er nei.

Jeg har ikke gjort en dritt med noen av dem på aldri så lenge. RATS tok jeg sist i på HolmCon i mars, og Morgenfri har ligget brakk lenger enn det. Dette betyr forsåvidt ikke at de er glemt (man glemmer ikke sine barn), men det betyr at jeg har vært… utbrent i det siste, tom for idéer og drivkrefter, ja – nesten litt deprimert. Dette er også grunnen til at jeg ikke har levert noe scenario til Arcon og ikke har publisert Draug-eventyre fra fjorårets Hexcon ennå.

Dette har sammenheng med et enormt arbeidspress i forhold til min utdanningssituasjon og arbeidssituasjon. Jeg har per i dag ikke nok utdanning til å få fast ansettelse i skolen der jeg jobber, og dersom jeg er så heldig at jeg får jobbe der likevel, har jeg ikke tid til å gjøre ferdig utdanningen min. Samtidig kan jeg ikke studere dersom jeg ikke også jobber – for lånekassen støtter meg ikke lenger, og jeg er avhengig av å ha en inntekt siden NAV nekter meg dagpenger om jeg er registrert som student.

Gladnyhetene er at jeg har involvert meg i et laiv-prosjekt på Østlandet, hvor jeg bidrar etter evne via Googledocs. Jeg har også bestemt meg for å begynne å så smått videreutvikle Morgenfri, og la RATS få hvile litt til konfliktsystemet der har fått «marinert» seg og jeg er klar for ny runde. Høsten kommer til å bli tung, med 160% jobb og studier, men jeg merker at dersom jeg ikke tar meg tid – rett og slett – til spillene mine, så kommer jeg til å gå på en alvorlig smell.

Håper folk fremdeles gidder å holde interessen oppe. Det er dette jeg ønsker å drive med, men verden funker nå en gang ikke sånn.

Fred!

Call-modulen jeg skrev for Hexcon i 2008 ligger nå ute som nedlastbar .pdf-fil i margen til høyre. Se under Aktuelt og Mine spill – den ligger foreløpig begge steder.

Denne modulen ble første gang satt opp som prøvemodul på JemCon våren 2008, og ferdigstilt til Hexcon samme år. Den ble satt opp på Arcon i 2009, hvor den vant modulkonkurransen.

Å laste ned modulen er gratis. Ikke les den om du har planer om å oppleve den som spiller noen gang.

[EDIT] Jobber med en engelsk oversettelse nå. Kan noen som har spilt det (eller lest det) kanskje foreslå hvor det kan gjøres endringer (om noen) slik at modulen blir mer forståelig kulturelt sett for ikke-nordmenn?

I går kveld spilte jeg gjennom kanskje det beste frittstående scenariet i Call of Cthulhu jeg noen gang har spilt.

Scenarioet heter No Man’s Land og er lagt til Frankrike under første verdenskrig. Opprinnelig skrevet av Sam Johnson til en turnering kalt Cthulhu Master’s Tournament, inneholder scenarioet flere handouts og ferdiglagde roller. I tillegg er handlingen lagt tett opptil historien om den tapte bataljon, og historienerder vil kanskje like at navn på virkelige personer og steder er brukt.

Det jeg likte spesielt godt var at man fikk krigens grusomheter på nært hold. Rollene er ikke laget som venner, og det gir rom for gnisninger som i løpet av spillets gang glattes ut idet man får felles bekymringer. En av rollene (jeg skal ikke si hvilken) er laget for å passe som NPC, noe som åpner for mye eksposisjon via den. GM’en vår hadde i tillegg til handouts satt sammen en spilleliste med lydeffekter, laget en kirkebok – ja, laget! av papir skekt i stekeovn og et nøytralt bokomslag lagt i bløt og tørket – med masse eksposisjon inni, og ga oss fysiske objekter som rekvisitter og stemningsskapere. Da en av rollene skulle lese høyt fra kirkeboka i lyset fra en enslig lykt, slukket vi de elektriske lysene og tente stearinlys mens spilleren leste høyt for oss.

Det skal sies at originaloppføringen – om man kan kalle det det – innebar at spillrommet var kledd i kamuflasjenetting, at spillederen spilte i tidsriktig uniform med hjelm, og at spillerne hadde tidsriktige rekvisitter å leke med.

Det som kunne vært bedre, er blant annet det faktum at scenarioet ikke er laget for at rollene skal oveleve særlig lenge. Det er synd, for dersom en rolle dør, står spilleren uten alternativer relativt tidlig. Så stilig som storyen enn er, vil det ikke hjelpe om man går i vei i løpet av den første timen. Det skal jo være utfordrende også, så det vår GM gjorde var å gi oss en liten håndfull bonuser på +20, +10 og +5 som vi kunne bruke for å øke skills midlertidig og dermed klare kast som vi ellers ville feilet. Det grepet tok nemlig problemet av bordet – det ble opp til oss å fordele bonusene der vi selv trodde de ble best nyttegjort.

I tillegg var det sanity rolls konstant, ofte flere ganger på rad, noe som var spennende, men også slitsomt. Å rulle terning hver gang du ser en medsoldat bli skutt i ansiktet blir gammelt etter hvert. Heldigvis ble rollene mer «herdet» etter en par timers tid med spill, og vi trengte bare å rulle for de mer overnaturlige hendelsene. (U)heldigvis var det ikke langt mellom dem heller.

Dette scenarioet er etter min mening best egnet til å spilles på en kveld, ikke brutt opp. Selv om det tar lang tid, vil spillernes trøtthet forhåpentligvis speile rollenes idet de går på fjerde døgn uten søvn i den mørke skogen med fi på alle kanter.

Anbefales på det sterkeste.

Jeg har rekruttert en venn av meg til å lage kart til Morgenfri. Helge Lund Kolstad er hans navn, og han har fra nå av heltestatus i nerdenorge. Jeg har nettopp kladdet inn stedsnavn og farger for skog, fjell, osv. på en av kopiene jeg har fått tilsendt. Det er vakkert. Senere skal kartet oppdateres med finere skrift og symboler for byer og slikt. Jeg må legge til flere byer og slikt noe etter hvert, og kanskje lage veier og markere handelsruter. Puh. Helge får sitt å stri med.

Helge er også en av de faste spillerne i Star Wars-kampanjen min, som spiller av wookiee-politikeren og frihetskjemperen Grakuushhk. En fabelaktig kar på alle vis. Både Helge og Grakuushhk.

Ellers har jeg vært på loftet og hentet Draug-boka for å begynne på «Vestvågøy-trilogien». Søsteren min er tilbake i landet og vil spille rollespill, og hun vil like Draug ganske godt, tror jeg. Hun er ikke den terningglade sorten. Håper å rekruttere henne til en prøvespilling.

Store deler av mekanikken til Morgenfri er nå ferdig: Egenskaper, ferdigheter, trolldom, og dramatiske mekanikker (trekk, instinkter, og driv – legg merke til hvor friskt jeg stjeler fra andre). Det eneste jeg mangler å få taket på, er hvordan man skal helbrede skade, sykdom, og gift, og så kan jeg kjøre testspilling. Siden må jeg gi meg i kast med en liste over våpen og rustning og annet utstyr, og lage et system for hvordan man øker egenskaper og ferdigheter. Og så har jeg tenkt å lage en formularliste for trolldom sammen med spillerne på testspillingene, gjennom å se hva spillerne føler er mest praktisk for rollene å kunne.

Hm, en ny forumstorming for å klassifisere utstyr? Hm.

Etter årets Arcon fikk jeg virkelig satt sinnet i kok med tanker og idéer. I tillegg til å brainstorme frem en Draug-scenario-trilogi som jeg uten bluferdighet kaller «Vestvågøy-trilogien», har jeg begynt å revidere spillmekanikken til Morgenfri (og legge til ting til settingen), og driver og kaller inn spillere i Trondheim til en prøvespilling av Love in the Time of Seið (allerede tre interesserte!). I tillegg har jeg en plan om å få spilt Pathfinder med Skjalg, spillteste Morgenfri, og starte opp en World of Darkness-minikampanje, spille ugudelige mengder Star Wars, skrive ferdig minilaivspillet «Confuto» og rulle igang med epostspilling av Birthright. Så skal jeg på laiv; «Ingen skygge uten lys» i august. Etterpå skal jeg renskrive Star Wars-scenariet «Exodo, Farvel» og jobbe litt mer med RATS, og så er det Hexcon hvor jeg (om alt klaffer) skal GM’e årets modulvinner fra Arcon, «3:16 – Det evige liv», samt første installasjon av «Vestvågøy-trilogien» og «Exodo, Farvel» i ferdig utgave, og etter det er det kanskje jul allerede, og mer Star Wars. Hvem vet?

I tillegg skal jeg blogge og skrive artikler. Og søke jobb. Og trene. Gudbedre.

Og så har vi ikke sofa. Lurer på hvor jeg skal jobbe med alt dette. På gulvet? I senga?

Arcon 26 er over (tema: zombier!). Jeg reiste fra grå, utrivelige Trondheim og havnet i et solrikt Oslo med 25 varmegrader og herlig tordenvær første kveld (fredag – jeg pleier å droppe torsdagene på Arcon, for da skjer det så lite om man ikke er frivillig, og jeg er ego nok til å ikke gidde det når jeg bor i en annen by). Jeg er solbrent! Au.

Som sedvanlig på Arcon spilte jeg lite (eller… «lite», se lenger nede), men traff alle jeg håpet å treffe. Det var kult å møte nye folk, og jabbe skit med gamle folk, og sove på god sofa hos Dina. Dietten er under enhver kritikk, da jeg spiste toast og Kvikklunsj i tre dager, men det var mest fordi jeg ikke gadd å vente på burgere eller gå og kjøpe meg noe sunnere. Kaffen smakte grevlingmig, så jeg holdt meg lett til cola og pepsi (men ble skuffet over at lettbrusen var utsolgt såpass tidlig på lørdag).

Det første jeg spilte på fredag var Matthijs’ påfunn «Klonene», som var et Archipelago-inspirert spill der alle deltakerne spilte kloner av samme mann. Vi hadde lapper som bestemte fysiske trekk og bakgrunnstrekk for klonene i plenum, men som kom frem etter hvert under spillets gang (vi trakk en lapp hver per scene). Sju spillere var kanskje litt mye (jeg, Dina, Martin BG, Matthijs, Magnus, Håken og Anders N), men handlinga ble kaotisk morsom. Håper det blir publisert. Etter det fikk jeg kjøpt «Love in the Time of Seid» og «The Society of Dreamers», og så traff jeg på Erling, som jeg ikke hadde sett siden HomCon i 2009. Kos.

Deretter spilte jeg siste installasjon av «Jegerne» (med Lasse som GM og Erling og to ukjente som medspillere). Det var kult! Jeg elsker «Jegerne» litt allerede. Noen endringer var kommet siden jeg prøvde det på HolmCon, men ikke mange, og vi brukte noen deler av systemet mindre enn det er meningen at man skal i lengre kampanjer.

Etter dette satt jeg i en time og mumset toast i kantina mens jeg leste Torgrims «7th Sea»-scenario, og så dro jeg hjem til Dina og lagde ferdig rollene til lørdagens «Star Wars». Deretter sov jeg. Mmm, søvn.

På lørdag sto jeg opp alt for tidlig og dro sulten og tørst til Sogn. To toast og en pepsi og en samtale med Ingvild senere så jeg lysere på tilværelsen, og dro for å GM’e «7th Sea». Jeg fikk plukke litt spillere som jeg ville, og tok med meg Jone, Martin BG, og tre andre inkludert en ung quinde som var fra Trondheim og aldri hadde vært på Arcon før. Like før avspark dukket også min gamle venn Jørn opp og slang seg med ei annen gruppe. Jeg hadde fremdeles ikke lest igjennom hele scenariet, men ad libba mye av håndteringa (handling og slikt var flott satt opp – Torgrim er flink), og det endte med at vi måtte kutte slutten kort fordi jeg skulle GM’e noe annet.

Nemlig «Star Wars: Exodo, Farvel» som jeg vant modulpitchekonkurransen med, men aldri skrev ferdig. Rollene ble ferdige natta før, og sambandsmann-rollen manglet sambands-skills. God start. Modulen ble improvisert fra ende til annen, og det inkluderte kjappe kamper med løs rundefordeling, halvsoving, prating i munnen på hverandre, og grei mangel på fokus. Dette var ikke egentlig spillernes feil, men min, siden jeg ikke var våken nok til å holde verken fokus eller stemning, og hadde tatt med sju roller, som igrunn var for mange. Modulen skal renskrives til Hexcon 2010, og da med fem roller som først tenkt. Synd på en måte, siden en av ekstrarollene viste seg å bli kulere enn flere av de originale (menig White). Mulig jeg slenger med ekstrarollene som NPC’er som man kan plukke opp dersom noen av originalrollene dør. Siden jeg har forlagt påmeldtlista, husker jeg ikke hvem som var med, annet enn Bjørn Ove, Jone, og Aleksander, og at det var to stykker som het Jon (han ene med lang o og kort n; «Jooon», liksom, ikke «Jonn»). Det virket som om spillerne hadde det gøy uansett, da, men jeg må si det er en ganske intimiderende opplevelse å være ei lita quinde på knappe 157 centimeter i et rom fullt av svære, skjeggete mainnjfolk som sikkert var eldre enn meg også. Shitcakes!

Lørdag fikk jeg endelig vært innom puben også, selv om jeg brukte nesten like mye penger på å betale meg inn som på å kjøpe øl, og at vi ble hevet ut klokka to av en streng ung mann som slo på alt for mye lys på en gang. Jeg hadde på det tidspunktet hengt sammen med Jone i tretten timer – snedig.

På søndag sto jeg opp, pratet litt mer med Dina, og stakk opp til Sogn for å si hei til folk før flyet mitt gikk. Jeg ble sittende i et par timer ute i sola sammen med Even, Martin BG, og Anders N, før jeg tok t-banen inn til sentrum sammen med Matthijs og Magnus. I etterkant av dette er jeg drøyt solbrent på begge armene, hvilket føles underlig nå, når jeg sitter oppe i Lofoten hos min far og hutrer i 8 plussgrader og regn. Senere i dag skal vi opp på et fjell og se på et ørnerede. Litt av en overgang.

Oslo er rar. Jeg prøvde å ringe etter taxi på lørdagskvelden, men måtte gi telefonen til Dina for at sjåføren skulle skjønne hva vi ville. Hva er det med Oslofolk og det å ikke forstå dialekter? Ellers er Oslo like stygg i år som jeg husker den fra tidligere. Det er ikke pent i Oslo. Spennende, interessant, mangfoldig, men ikke pent. Jeg liker t-banen, eller «metroen», som den nå skal bli hetende. Til høsten flytter flere av mine Trondheimsvenner til Oslo. Har jeg økonomi til det, kommer jeg nok til å reise ned oftere.

Til Arcons mange arrangører og frivillige vil jeg si: Tusen takk for innsatsen. Det krever faenmeg staying power å gidde å stå og selge toast til svette tullinger i zombiesminke tre-fire dager i strekk. Kudos. Absolutt.

Ellers vil jeg slenge meg på en tidligere bølge matkritikere og lokale-kritikere, og mene at Arcon bør flyttes til et sted som har kjøkken og mulighet til å fikse pub i umiddelbar nærhet. Å ha en pub som man må lete etter, og deretter betale seg inn på, er upraktisk og irriterende. Kjøkken på Arcon er en Lur Ting(TM) fordi man da kan orge noe som er bedre og sunnere å spise enn toast og burgere, og til og med lettere å servere, fordi man bare trenger å øse opp. Jeg tenker da på lapskaus, gryteretter, eller lignende. Dersom komitéen til Arcon 27 er interessert i tips eller hjelp til slikt (og man har lokaler til det), så hjelper jeg gjerne til – også med vegetariske/glutenfri alternativer for dem som er interessert i det. I knows my shit.

Et annet kritikkverdig punkt med lokalene er at alle benkene (utendørs) på Sogn var fulle av til dels skarpe spiker. Vi hadde en liten ulykke under utendørsspilling av «7th Sea» hvor en av spillerne slo kneet i en spiker under ei bordplate. Dassene er også under enhver kritikk, med løse seter (eller ingen seter i det hele tatt).

Ellers gjenstår vel bare å si takk for et trivelig Arcon. for trivelig var det okke som. Jeg ble tidvis beglodd av to unge menn som jeg kjente igjen fra Arcon i 2008, da de var barnslige under Call of Cthulhu-spillinga jeg GM’a det året. Mulig de kjente meg igjen; jeg har jo ikke akkurat vokst siden da. Den gang var de små og nasty, med bollekinn og ADHD-tendenser, i år var de blitt lange slåper med topplue i 20 varmegrader og «know it all»-blikk. Artig å se utviklinga i den nye generasjonen nerder.

…sang Tom Waits.

Det er tid jeg ikke har.

Streiken ga meg ikke egentlig noe tid til å jobbe med noe som helst, siden jeg og samboeren fant ut at vi skulle selge leiligheten vår (hans). Visstnok er markedet på topp nå i juni, så vi må få føysa ut prospekt og fått holdt visninger før jeg reiser nedover til Oslo og Arcon den 24. eller 25. juni.

Dette, selvsagt, har resultert i at jeg kun har laget ferdig rollene til årets Arcon-scenario, og bare har en generell tanke om plott og progresjon i hodet. Ingenting er skrevet. Ingenting er klart. Å rekke fristen for modulkonkurransen kan jeg f.eks. bare glemme. Det som kommer til å skje, er at jeg gjør meg noen notater på egen hånd og ferdigstiller nok av det til at jeg kan ad libbe spillinga når jeg kommer nedover, og at det dermed blir slik at kun én gruppe får spilt. Det beste jeg kan gjøre for evt. overflødige påmeldte er å lage et par ekstra roller i tilfelle vi blir sju spillere i stedet  for fem.

Det sagt, jeg er en jævel på ad libbing. Noen av mine beste moduler har vært gjenskapninger av ad libbede enkeltspillinger. Vinneren av fjorårets modulkonkurranse er et levende bevis: «Mysteriet på Kvenvær» ble til i samarbeid med fire venner en kveld vi kjedet oss og hadde lyst til å spille noe. Slik kan det gå.

Snart står jeg uten jobb og inntekt. Slik kan det også gå. Da får jeg mye tid til å jobbe med spill, hvis det da ikke blir slik at Nav krever at jeg skal gå om jobbsøkerkurset jeg deltok på i fjor. O glæde.