Kandidatene har levert, og årets R.I.S.K.-spill er endelig ute. Om en uke vil vinneren kåres og anonymiteten blir brutt. Jeg har gløttet på alle spillene allerede, og synes det er noen sterke kandidater. Jeg vinner nok ikke i år heller.

Spillene diskuteres som vanlig på RSN i forkant av avstemningen.

Jeg gleder meg til å lese og kommentere alle spillene, men det får bli etter at jeg har vært og spilt Shadowrun. 😉

Trykket har lettet, og i morgen kommer jentene og spiller brettspill. Da gjør det ikke noe at det er snøstorm ute og at det er vinter i enda to måneder.

Advertisements

I forrige uke prøvde jeg for første gang et spill jeg har hørt mye om, men aldri fått spilt før: Shadowrun. Utgaven vi brukte var vel 4th edition (20th anniversary edition for å være presis), og jeg må bare si at som klassiske spill går er Shadowrun om mulig et av de mest komplekse jeg har vært ute for. Det morsomme er jo at folk jeg har snakket med som har spilt tidligere utgaver, hevder at 4th edition er «grovt forenklet».

Hoi.

Gruppa vår består så langt av en innful dvergehacker med knallrosa hanekam og The Matrix-frakk, en narkoman ork med robotarmer, en folkesky og steinrik trollmann som prater med ånder, og ei hevngjerrig gunslingerdame på rulleskøyter. Alt er som det skal være, med andre ord.

Å lage seg en rolleperson i dette spillet handler om tre ting: Mønsjing, mønsjing, og atter mønsjing. En shadowrunner er en høyspesialisert person som kan én ting (toppen to) jævlig godt, og gjerne er oppgradert til ørene med magi/cybertech/dyrt utstyr. Systemet går på stat+skill og dicepools, og «ekspertene» på nettet sier 8-12 terninger til det du skal være OK i, og 15+ terninger på det du skal være god i. Jaysess. Stats og skills har til gjengjeld en cap på 6 (før kunstige modifikasjoner), og å maxe ut en av dem er dyrt nok i seg selv. Man kan bare glemme å være allsidig. Heldigvis er egne poenger satt til side for å sette opp «dagliglivs»-skills som generelle kunnskaper, språkferdigheter, og hobbyer.

Jeg brukte nesten to uker på å lage rollen min (jenta med pistoler og rulleskøyter), og måtte endre konsept to-tre ganger. Jeg hatet systemet intenst. Likevel endte jeg opp med å like spillinga veldig godt. Det ble litt som å spille i en sci-fi/action-film. Det ble tygget mye tyggis og sparket mye ræv.

Gleder meg til neste gang.