I facebook-gruppa til Rollespill.info ligger det nå en link til en artikkel på io9 om digitale hjelpemidler. Jeg har tenkt å prøve ut en del slike fremover, og se om de funker for meg.

HeroLabs er allerede kjøpt inn for ganske lenge siden, og så langt er det for så vidt tidsbesparende. Jeg bruker det til Pathfinder, og det er en del regler å holde styr på. Det som ikke er tidsbesparende, er at det ikke egentlig finnes noen måte å sortere i lange lister på – f.eks. når man skal legge inn magisk utstyr eller feats. Det finnes en søkefunksjon, men den lar deg f.eks. ikke sortere ting etter pris, eller alfabetisk. Du kan velge om alle skal ha et gratis språk som heter «common» eller om de ikke skal ha det, ikke om de kan ha et annet navn på det språket. I mange av funksjonene er det egentlig alt for mange enkeltklikk og alt for lange lister som må scrolles igjennom. Det kan bli slitsomt hvis man sitter lenge og holder på. Justerbare racial features hadde også vært kult, men går per dags dato ikke an. Dessuten kan ikke point buy på attributes justeres etter at du har lagret, lukket, og gjenåpnet en fil. Da står bare attributes slik du plasserte dem, og hvis du justerer dem så står det ikke hvor mange pb-poenger du flytter rundt på.

Likevel: jeg slipper å sitte til halsen i bøker. Gir programmet 4/6.

Så får vi se om noen av de andre programmene er bedre. Neste:

Etter en strabasiøs og veldig, veldig, veldig, veldig (OK, dere skjønner greia) slitsom vår, greide jeg til slutt å komme meg på Arcon 29. Etter å ha hatt andre folks eksamen i to måneder, var det et svett slit å bli ferdig med min egen rollespillmodul, men det var verd det når jeg fikk en sweet te-/kaffekopp og arrangørskjorte gratis. Borte på rollespill.info, der jeg forøvrig henger på forumet (n4f sitt forum er SÅ 2012), ser jeg at Michael S har kommet meg i forkjøpet med rapporten fra con’en, men jeg tror min uansett blir litt annerledes.

For de som absolutt ikke følger med og bor under f.eks. en stein eller lignende trangt og mørkt sted, så foregår Arcon hvert år i slutten av juni, i de siste årene på Sogn vgs i Oslo. Der bedriver man bl.a. rollespill, brettspill, miniatyrspill, kortspill, cosplay, spilldesign, auksjon av nerdestøff, og spørrekonkurranse. Bare for å nevne noe, lizm.

En del ting var annerledes i år, fra sist jeg var på Arcon (det var i 2010): Det var betalingsterminaler i kantina og puben, men aberet var at de virket sånn omtrent 30% av tida. Det var te-bar (godt initiativ, Fred!), og selv om jeg ikke drikker te var det fine kopper vi arrangører fikk (og andre kunne kjøpe) som ga tilgang på gratis te, så mye man kunne drikke, hele helga. Varmelamper i pubteltet var også nytt, og dessuten supert! Det som var litt svakere i år enn tidligere, var mattilbudet – ofte måtte man vente ganske lenge både på burgere, toast, vafler, osv. Jeg så en spiller med matboks, og det tror jeg nok var godt tenkt av ham. Brus og annen drikke var det derimot flust med, heldigvis. Gopherne (de frivillige) var flinke, selv om teknologien og stabsstørrelsen innimellom jobbet imot dem. All ære.

OBS! Jeg har lagt inn et bilde lenger nede. Hvis noen kjenner seg selv igjen og ikke vil ha bildet sitt her, si fra! Da tar jeg bort ansiktene (eller hele bildet).

Uka i forveien:

Ingvild ringer meg fra programutvalget og spør om jeg faktisk har tenkt å, tja, dukke opp eller betale eller noe annet sjokkerende. Jeg bekrefter stresset at jeg har tenkt å komme, jeg skal sette opp en modul, jeg skal delta i paneldebatt, men jeg må betale i døra fordi betalingsfristen har passert meg som Bippe Stankelbein passerer Per Ulv. Matthijs sender meg sms og spør om han kan få en kopi av modulen, for han skal være spilleder. Jeg blir mer svett, men lover å prøve å få til noe. «Hva har du gjort?!» skriker hjernen min til meg. «Hold kjeft,» svarer jeg, med overdreven selvtillit.

Fredag

Con’en startet fredag, men siden jeg var i avslutning på jobb og tok flyet så sent som 18:20, bestemte jeg meg for å ikke dra oppover, men holde meg på Hotel Mørland (leiligheten til en kompis) på Grünerløkka og skrive modulen min på en måte som gjør at den er forståelig for andre. Jeg satt oppe til halv to, og ble ikke ferdig.

Lørdag

Opp og hopp klokka åtte! Hvem trenger ferie? Sove kan man gjøre når man er død, osv.

Jeg dro oppover straks, for å rekke å skrive meg inn og betale før debatten. Kø og atter kø! Møtte Karianne med en gang, og fulgte Ragnhild til debatten. Den ene debattanten dukket ikke opp, men Ragnhild oppgraderte fra ordstyrer til debattant, og vi fikk til en presentasjonsrunde og noen spørsmålsrunder. Jeg vet ikke helt hva vi fikk utav det, men jeg fikk føle meg viktig i noen minutter i det minste.

Kom dautrøtt ned i kantina, kjøpte burger, sto i kø, og møtte Matthijs, Magnus, Morten, Michael E, Anders, pluss pluss til friform-samtale ute i skolegården. Jeg trakk meg unna etter hvert fordi jeg ikke egentlig kan bidra med så mye i første omgang. Jeg hang en del ved bordet til Brettspillskaperlauget, og snakket med Hans Marius der, som satt og tegnet katter til spillkonseptet Katastrofe – veldig hyggelig, og veldig fine tegninger! Jeg lokaliserte også etter hvert Ingvild, som mesterlig terroriserte noen i informasjonen så jeg kunne få den gratis koppen min. Jeg kikket på programmet og skrev meg på Torgrim sin Deadlands-pulje klokka fire. I mellomtiden ble det å forsøke et spill som gikk ut på å balansere noen brikker slik at det så ut som et tre.

Full kons!

Deadlands ble mye bedre enn jeg forventet, selv om det var enkelte hiccups. Jeg fikk ha Jørn som GM og spille i tospann med Michael E, modulen var kul, og jeg klarte å ikke dø av trøtthet. Score! Modulen handlet om en gjeng roller hvis navn var ekstremt usubtile henspilninger på navn fra A Song of Ice and Fire.

Etterpå gikk vi i puben, hvor jeg møtte flere kjente. Dessverre ble Jørn og min sin mimring om gamle dager avbrutt av at andre folk skulle snakke med oss, men vi fikk i det minste spilt Win Lose Banana, verdens enkleste kortspill: Man har tre kort, som heter Win, Lose, og Banana. Kortene deles ut til de tre spillerne, og den som får Win, skal si fra med en gang. Deretter skal Lose og Banana (uten å vise kortene) begge argumentere for at de er den som har Banana-kortet. Hvis Win velger Banana, vinner både Win og Banana. Hvis Win velger Lose, vinner Lose. Artig i omtrent ti minutter før det ble gammelt.

Jeg tok siste banen hjem for å skrive mer modul, og satt oppe til to denne gangen. Jeg ble fremdeles ikke ferdig.

Søndag

Min pulje skulle være klokka ti, og det ble et helvetes stress for å komme oppover litt før så jeg kunne spise frokost og hive innpå noe kaffe før start. Jeg satt hypnotisert i en halvtime og så på at Matthijs og sønnen hans spilte et lite brettspill, før jeg fikk summa meg til å få modulen min skrevet ut så jeg kunne kjøre den uten laptop. Modulen manglet fremdeles slutt, men jeg hadde tenkt ut noe greier, og var så klar som man kan få blitt i min situasjon.

Jeg hentet lista med over ti påmeldte, og gikk til rommet. Jeg satt oppe på rommet i ti minutter før førstemann kom, Morten. Vi jabba litt skit før vi fant ut at ingen andre så ut til å huske at de hadde meldt seg på. Så dukket Ken og Michael E opp, og vi spilte med tre i stedet for fire. Det gikk jo på et vis, og jeg fikk verdifull input underveis. Det hører med til historien at spillet var mitt eget Morgenfri, som jeg ikke har sett skikkelig på siden 2011, og som dermed hadde noen høl i mekanikken sin. Tips til lapping av disse ble notert (takk, gutter!) og jeg har fått ny giv til å ta litt fatt på spillet igjen. Watch this page, lizm.

Etterpå møtte jeg Magnus og Michael S i kantina, og jeg ble spurt om å være med og spille Dungeon World, som er D&D med Apocalypse World-regler. Siden jeg var i like god form som ei gammel vestlandslefse, måtte jeg bestikkes med toast for å orke. Valget mellom å stå i kø for å kjøpe mat, eller å få gratis mat, med en gang, PLUSS spilling – det var et enkelt valg. Spillet var kult nok, men som gammel D&D– og Pathfinder-veteran, ser jeg ikke helt behovet for den typen spill. Kanskje er det greit for å introdusere barn til rollespill, for jeg synes at gutten til Matthijs var en av de spillerne som gjorde det skarpest da vi holdt på.

Etterpå ble det en omgang brettspill i kantina, nemlig Smallworld, som jeg personlig syntes var skikkelig morsomt. Jeg er altså uenig med Michael S. 😉

En hobbit fra Smallworld, bevæpnet med huggert og en +5 spekepølse.

Kvelden endte i puben, hvor jeg var blitt presset til å spille verdens dårligste rollespill – Starchildren, spillet om androgyne, supersexy aliens som kommer til en fremtidig jord for å redde verden med Rock n’ Roll. Alt var håpløst med det spillet, men jeg tror det funka såpass bra fordi vi var overtrøtte/fulle/dumme/all of the above. Spillet regenererte fort til roping og veiving med armene. Til slutt dro jeg hjem med feil taxi og den egentlige taxisjåføren truet meg med regning i posten fordi jeg hadde dratt fra ham. Forståelig! Det var jo litt kukete gjort av meg, men jeg var for trøtt til å bry meg.

Mandag

Møtte opp senere enn før, nemlig nærmere elleve. Fant Anders, Erlend og Lasse i skolegården, og så på terningkastekonkurransen. Deretter spilte jeg Guilliotine med Anders, Torgrim, og noen til før jeg gikk litt lei av spill og konsentrerte meg om burgere og snop. Deretter fulgte finalen i spørrekonkurransen, som jeg var meddommer i. Det var også gøy. Jeg hang litt rundt etterpå, men var blitt ganske mør i knollen av alt det sosiale samværet, så jeg stakk tidlig etter avslutningsseremonien.

Mandag kveld ble tilbragt med gode, gamle Vero på Oslo Mek – et sted jeg må tilbake til neste gang jeg er der nede.

Oppsummering

En vellykket helg. Det er ikke så mye mer å si. Jeg er glad det finnes internett, ellers hadde jeg ikke hatt så mange fine folk å treffe hver gang jeg kommer nedover til hovedstaden. Da hadde jeg kanskje latt meg avskrekke av de som stiller seg innenfor komfortsonen min, de som kaller meg «lille frøken» (jeg er tross at snart 33 år, hallo!), spillerne som ikke dukker opp, de som ikke kan reglene, de som insisterer på å snakke engelsk når alle andre snakker norsk, de som tror at å rope høyest er å spille best, osv. I stedet har jeg alltid noen å prate med, fremmede mennesker med noenlunde samme interesser som meg kan slå av en prat og lære meg et nytt spill, eller jeg lærer dem noe nytt. Kvaliteten på arrangementene er alltid varierende, mine inkludert, men vi gjør tross alt det viktigste: Vi kommer oss opp av kjellerne, ut av leilighetene, vi møtes, og vi snakker og spiller sammen.

Hvem sa at nerder er asosiale?

Jeg er ikke død. Jeg bare later som.

Saken er at etter at internettet kom tilbake i oktober i fjor, så har jobb og studier bare hopet seg opp og det har blitt litt lite av alt som er morsomt og for mye av alt annet. Forholdene er ikke bedre nå, bortsett fra denne uka, for da har jeg vinterferie. (Før du begynner å snakke om de «heldige lærerne», kan jeg røpe at jeg har 50 stiler og 60 korttekster å komme igjennom i løpet av ferien.)

Trist som det enn kan være har jeg dermed ingen energi igjen til å komme meg på verken JenteCon eller HolmCon til helga. Vinterferien skal brukes til – foruten all rettinga – å få spilt litt rollespill. Sove litt. Hente seg inn.

Saken er nemlig den at jeg har tenkt meg på Arcon. Men jeg må først vite at jeg får ta meg fri den fredagen og at jeg ikke må på planleggingsdag mandagen etter. Jeg har også tenkt å sette opp mitt eget spill – gisp!

Det stemmer. Morgenfri skal foreligge i en brukbar versjon og jeg skal ha et ferdigskrevet scenario til Arcon. Ingen andre enn meg vil sannsynligvis være i stand til å kjøre det, og jeg kan dermed vinke modulkonkurransen farvel, men det gjør ikke så mye. I’m not in it for the glory. Eller, jo, litt. Men ikke så mye.

Ellers arrangerer jeg ikke mindre enn to laiver: An Evening on Newhall 4. mai, en laiv i Firefly-universet. Og en annen laiv som ikke har navn ennå, som skal avholdes siste helga i juli. Avvent mer info.

Peace out.

Har ikke spilt rollespill siden JUNI! Flighlknvslknfvjknkjnjcv!

(Play by post og Munchkin Conan gjelder altså ikke.)

Har nettopp kjøpt meg ny laptop, og i den forbindelse skaffet meg det fantastiske GM-verktøyet Hero Labs for Pathfinder. Har riktignok ikke rukket å gjøre så mye med det så langt, men gleder meg til å lage nye NPCer til kampanjen min.

Ellers skjer det ikke så mye på spillfronten, bortsett fra at vi har fått Zelda: Skyward Sword til Wii i hus. Artig nok (og visstnok veldig stort), men jeg sliter litt med at det blir så innmari mye vifting – den datastyrte presisjonen fra de forrige spillene er rett og slett blitt forvandlet til en ulempe med et så unøyaktig verktøy som wiimoten, og jeg synes det blir mye mindre av den avslappende opplevelsen jeg har hatt med alle de foregående spillene siden Ocarina of Time. Nå blir det mest stress, og jeg føler ikke egentlig den samme entusiasmen som før. Var det slik Commodore 64-folka følte det da Nintendoen kom?

Hvordan spiller man egentlig rollespill? Da tenker jeg ikke på det tekniske, men på filosofien bak – hvordan vil vi spille spillet, hva forventer vi av andre spillere, og hva kan andre spillere og GM forvente av oss? OP stilte spørsmålet på RSN, og dette er hva jeg svarte:

1. Rollen skal ha en plass i verden.
Jeg prøver alltid å lage og spille en rolle på en slik måte at den er formet av, og handler i henhold til, diegesen. Det betyr ikke at rollen ikke kan være på kant med diegesen, men at det må være en påvirkning der, fra diegesen, som har formet dette aspektet ved rollen.

F.eks. spilte jeg en eks-imperiesoldat i Star Wars. Han var, på grunn av sin oppdragelse i en Imperiekontrollert kultur, skeptisk til ikkemennesker, og særlig mistenksom til Jedier. Men på grunn av en påvirkning fra en ikkemenneskelig Jedimester, forsto han at man ikke kan skjære alle over en kam. Som tar meg over til punkt 2.

2. Rollen skal utvikle seg.
Jeg driter i om det er et nytt tall på papiret eller om det er en endring i moral, tankemønster, eller allianser. Endring og utvikling skal skje.

F.eks. barbarkvinnen Skjoldborg er alltid sur og grinete. Dette er rollens «flagg», noe som jeg vil spille på. Kanskje vil skalden Trude Lutt til slutt komme igjennom Skjoldborgs harde ytre og finne gleden som gjemmer seg inni henne? Som tar meg over til punkt 3.

3. Rollearket mitt er et frierbrev til spillgruppa.
Alt som står på rollearket mitt er ting jeg vil
a) bruke i spill
b) høre nevnt i spill
c) skal bety noe i spill.
Dette gjelder ikke bare tall og stats, men også bakgrunnshistorien til rollen. Både GM og spillere oppfordres på det sterkeste å ta tak i ting ved rollen min, på godt og vondt. Så skal jeg gjøre det samme. Noe som tar meg over på punkt 4.

4. Rollen skal være i et fellesskap.
Selv om rollen er designet til å være en «ensom ulv» skal hun alltid kunne fungere i gruppa. Hun skal alltid kunne finne en måte å forholde seg til de andre på, enten ved å underordne seg, ta ledelsen, eller være en trofast venn for de andre rollene. Dette utelukker ikke at det kan være uenighet innad i gruppa.

F.eks. er presten Ewandar forelsket i kona til krigeren Logain. Til tross for at Ewandar og Logain er uenige om mange ting, vil det aldri falle Ewandar inn å prøve å få kona til Logain for seg selv. Til det har de to mennene delt for mange slag sammen, og lagt sine liv i hverandres hender. Likevel krangler de så busta fyker om hvordan de skal organisere grunnleggelsen av en liten landsby sammen.

5. Rollen skal være viktig.
Det vil si at rollen må ha en påvirkningskraft på diegesen eller på andre diegetiske personer. Hvis rottefangeren Gnomhild dør, skal noen legge merke til det, ellers er det ikke like artig å spille henne. Om ikke annet skal hun sørges over av sitt fellesskap (se punkt 4).

Det vil også si at rollen må ha en verdi for spillet. Hvis Gnomhild aldri får brukt rottefangerevnene sine, hvorfor er hun da med i historien? Dette peker også tilbake på punkt 3.

6. Det skal gjøre litt vondt å spille rollespill.
Rollen skal havne i farlige situasjoner. Det skal være spenning! Rollen skal kanskje til og med (om spillet er designet slik) dø en grusom død. Jeg peker igjen tilbake til punkt 3, og oppfordrer GMen til å bruke rollens nærmeste for å gjøre livet vanskelig for rollen. Mor blir syk, far blir arbeidsledig, søster blir nynazist, bestemor stjeler på Prix – rollen må ordne opp, eller støtte så godt hun kan. Kanskje kjæresten til rollen slår opp, eller havner i en bilulykke, eller trues av albanske gangstere. Kanskje ungene til rollen ramler i elva, stryker i matte, får kreft, eller stikker på heisatur til Roskilde og blir funnet to uker senere i Berlin med en ballong heroin i stumpen.

Leste nettopp om igjen anmeldelsen av bloggen min fra Boningen.org, spesifikt her, og det er fremdeles like koselig lesning. Egentlig hadde jeg tenkt å kommentere det da jeg først så tilbakepinget, men da hadde jeg så mye å gjøre at det forsvant i mylderet.

Men!

Boningen er ikke glemt! Det var veldig moro å lese noe fint om spillene mine. RATS skal videre! Bare ikke før jeg er ferdig med eksamen til jul… Ellers har jeg lest flere av innleggene, og føler meg veldig hjemme på den bloggen.

Ellers er jeg midt i oppstarten av semesteret. Ukene fremover er fylt med et upresist puslespill av forelesninger og undervisningstid, på hver sin kant av byen, med en times bussreise imellom dem. Takker gudene for at det er rollespilltirsdag på tirsdag og laiv om bare to uker. Ehm… det er ikke noen som har et pistolhylster å låne bort, vel?