Jeg antar automatisk at folk har hørt uttrykket Total Party Wipe før. Jeg mener, hallo? Dere leser denne bloggen! Det fordrer liksom en viss interesse for fenomenet kalt rollespill. Og det er i fenomenet kalt rollespill man finner fenomenet TPW.

Grunnen til at jeg kommer inn på det nå, er at jeg spilte tabletop Birthright i går. (Info om Birthright-settingen til D&D finner du bl.a. her og her.) Vi spilte egentlig et eventyrerparty på rundt ti stykker mellom level 1 og 3, og vi fikk i ræva med øks både en og to ganger.

I en setting hvor magiske gjenstander er sjeldnere en treøyd fisk, blir man ganske avhengig av alle små dytt man kan få – fra høy base attack bonus, til enkle spells, til flanking og charging. Når man møter en gjeng på ti gobliner med militærtrening, er det gjerne nok. Sleng på en wight, en gelatinous cube, et par ankheger, og en ogre med noen hobgobliner og en goblinprest, så har du en oppskrift på TPW. Rangeren min ble level draina permanent i løpet av et par runder, deretter klipt i to av en ankheg. Snakkes på lauda’n. Partylederen overlevde såvidt, en annen viktig person også, samt væpneren til partylederen, som var ei brøttum tønne av en karakter med masse hit points. Alle andre ble planert. Godt og vel.

En ekte TPW var det altså ikke. Men det kom skremmende nært. Spillinga var den del av den forumkampanjen jeg er med i, og selv om jeg ikke spilte hovedkarakteren min i går, så var det noen som gjorde det. En av dem ble sågar planert sammen med resten. Det er mao skummelt å dra på eventyr i denne settingen, i alle fall om man er litt happy-go-lucky, og i alle fall om man vil overleve.

Phew.

Advertisements